Skoleprosjekt med fokus på bææærekraft

På Seljestad ungdomsskole jobber elevene med sauen i prosjektet "Den naturlige Skolesekken". Både kjøttet og ulla tas i bruk. Det blir det både god læring og god mat av.

Learning-by-doing: Ungdomsskoleelevene lærer om sauen med en svært praktisk tilnærming.   Foto: Karl-Martin Sørvoll

nyheter>>

– Vi starta med dette i fjor høst, og siden det har vi fått masse positive tilbakemeldinger fra elevene og andre lærere. Foreldrene er overrasket over alt ungdommene får til. I starten syntes nok noen det var litt mye styr, men nå som vi er godt inni det ser alle nytten av tidsbruken på prosjektet, sier lærer Karl-Martin Sørvoll

Sammen med Stig Harald Holte har han valgt sauen som tema for skoleprosjektet som er en del av "Den naturlige Skolesekken".

– Vi jobber med sauen som ressurs. Det handler om alt hva man kan bruke en sau til, for å si det enkelt, sier Sørvoll.

Sauekjøttet

Læring: I mat og helse jobber elevene med sauekjøttet.  Foto: Karl-Martin Sørvoll

– Eleven får være med å partere dyrene, og lærer slik også mye viktig naturfag, om hvordan en sauekropp er bygget opp, sier Sørvoll.

– Hva syntes elevene om det?

– De var ikke med på selve slaktingen. Da ville nok flere hatt kraftigere reaksjoner. Men det er noe med det når vi bruker hele dyret som vi gjør. Da er det plutselig ikke et dyr for elevene på samme måte lengre, men mat, og ull, og læring, sier læreren.

Kjøttdeig: Elevene er med på hele prosessen.  Foto: Karl-Martin Sørvoll

Kjøttboller: Elevene får også smake på det de har laget.   Foto: Karl-Martin Sørvoll

– Trondenes bondelag var rause og sponsa lammeslakt for fjorårets elever. I år kjøper vi inn selv. En kjøttskjærer fra Nortura holdt kurs for de ansatte, som var lærerikt også for oss lærere, sier Sørvoll.

Prosjekt: Skolen måtte kjøpe inn egne nye frysebokser for å få plass til alt kjøttet.  Foto: Marie Øvrum

Videre planlegger han å lage kokegrop i skolegården, og prøve å tilberede kjøtt med elevene i den.

– Kanskje blir det også såpe og stearinlys av sauefettet, laget i naturfag og kunst og håndverk. Bare fantasien setter grenser, sier Sørvoll.

Saueulla

– I kunst og håndverk jobber vi med saueulla. Nå i første omgang må vi vaske all ulla, som er litt en jobb. Vi har fått vasket én av to sekker foreløpig. Det har luktet bra sterkt av sau i kjelleren her i prosessen, flirer han.

Prosess: Senere skal ulla brukes til blant annet å tove sitteunderlag.  Foto: Karl-Martin Sørvoll

Ulla har de fått gratis, av den lokale bonden Elling Benjaminsen. Han driver gård i Kongsvik, og leverer rundt 400 slakt i året, men selve ulla av villsauen ser han som en i stor grad uutnyttet ressurs.

– Jeg er bare glad noen får bruk for saueulla! De kan få alt hvis de vil, og hvert år hvis de spør, humrer bonden på telefonen med Harstad Tidende.

Benjaminsen forteller at de må kaste omlag 300 kilo ull i året, fra de 250 villsauene.

Villsau: Sauene er av typen gammelnorsk sau.  Foto: Ann-Helen Benjaminsen

– Det finnes et ullmottak, men det koster jo nesten mer for sekken vi leverer ulla i, enn det vi får igjen for villsauulla der, sier han.

Bonden ser for seg at saueulla kan brukes til for eksempel isolasjon i hus, og sier mye av ulla er ren og fin ull og fint brukbar, selv om noe av ulla har ulike vegetabiler i seg.

Ressurs: – Skinnene selger vi unna, men ulla, det er en undervurdert råvare, sier Elling Benjaminsen.  Foto: Karl-Martin Sørvoll

Kona hans Ann-Helen Benjaminsen kom i snakk med læreren Sørvoll via Trondenes Vikinglag. Der ble «Vikingsauen», og utnyttelse av hele dyret, et diskusjonstema. Hun forteller at i vikinglaget blir ulla kardet/kammet, spunnet på håndtein og nålebundet.

– Villsauulla har unike kvaliteter, og ble brukt både til sjyvotter og båtryer før i tiden, sier Ann-Helen Benjaminsen.

Da kom de to på vinn-vinn muligheten i å gi bort litt av saueulla til elevene, så de kunne bruke den i undervisningen.

Gårdsdrift og kulturlandskap

– Åttende trinn skal besøke en gård under lamming, som nok vil bli en unik opplevelse for mange, sier Sørvoll. På grunn av korona fikk de ikke gjennomført dette tidligere i år, men til våren står det på planen igjen. Læreren krysser fingrene for at det lar seg gjøre da.

Kulturlandskap står på planen neste uke.

– Mandag og tirsdag drar alle elevene på niende trinn opp til gården til Elin og Kåre Vik på Kilhus. Der vil elevene få besøke sauefjøset og de skal også se på kulturbeitet, sier Sørvoll.

Om den naturlige skolesekken:

– Den naturlige skolesekken er en nasjonal satsing på bærekraft, for åttende og niende trinn. Skolene som er med på Den Naturlige Skolesekken fra vårt område er skoler som geografisk ligger innenfor området Trøndelag til Svalbard, sier læreren.

Tverrfaglighet: Sørvoll ser den naturlige skolesekken som en naturlig del av fagfornyelsen i skolen.  Foto: Marie Øvrum

– Fagfornyelsen handler mye om tverrfaglighet, og ved å bruke sauen som læreverk, bindes alle fagene sammen i noe håndfast, sier han.

Den naturlige skolesekken har både regionale og nasjonale samlinger i løpet av året, hvor de deltakende skolene får dele sine erfaringer.