Kjøpe mølje? – Det er hovedsakelig kysttorsk

Mølja som selges i butikkene for tiden er hovedsakelig kysttorsk – skreien fra Barentshavet er ikke kommet til kysten av Nord-Norge riktig ennå.

STORE FANGSTER: Årets skrei-eventyr står for døra, men ennå er det landet få fangster med barentshavtorsk – det som landes nå er i all hovedsak kysttorsk, ifølge Norges Råfisklag. Foto: Vidar Bjørkli  Foto: Ronny Trælvik

nyheter>>

Det sier Willy Gotlibsen, omsetningssjef i Norges Råfisklag til iTromsø.

– Det er høyst trolig stasjonær torsk det i all hovedsak er snakk om. Det er nok marginalt med torsk fra Barentshavet som fanges nå, sier han.

De siste dagene er det kommet store landinger av torsk, lever, rogn og torsketunger til butikkene i Tromsø-området.


Færre skrei på vei

Det er ventet at færre skrei kommer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Fiskerne ser likevel positivt på årets torskefiske.

 

Stasjonær torsk

Mange hilser møljen velkommen, og sosiale medier flyter over av bilder av glade møljekalas.

Men det er altså ikke den «ekte» mølja det er snakk om, altså den som består av torsk som har vandret ned fra Barentshavet for å gyte.

Fisken som nå selges er til største del fanget i områdene rundt Kvænangen og utenfor Senja.


Nå skinner nordnorsk sei i spanske ferskvaredisker

I årevis har kongen av norsk fiskeeksport vært laks, så har vi selvfølgelig torsken i alle sine former. Begge er utsøkte delikatesser for europeiske ganer, men nå satses det tungt på å sette den norske seien på Europa-kartet.

 

Mye sild lokker torsk

– Grunnen til at det er store fangster av kysttorsken er at det står igjen veldig mye sild i fjordene. Derfor holder det seg mye stor torsk i områdene, sier Gotlibsen.

VENTETID: Du kan kjøpe mølje i butikkene allerede nå, men det er neppe torsk fra Barentshavet det da er snakk om, men stasjonær torsk. Barentshavtorsken vil trolig komme til land om først et par uker. Foto: Tina Eilertsen  Foto: Tina Eilertsen

Det tar ennå et par uker før de første innsigene av barentshavtorsk kan forventes, sier han videre.

– Det ser vi på fangstrapportene. Helt fra Sørøya til Vesterålen er det for det meste sei som fanges både på garn og snurrevad, sier han.

Men i midten og slutten av januar vil situasjonen trolig være en annen.

– Da vil bildet være et helt annet. Da regner vi med at det vil landes store mengder med torsk fra Barentshavet, sier Gotlibsen.


Stenger mottak i Tromsø: – Det er ikke fisk i havet

Mangel på råvarer oppgis som grunnen til at Lerøys mottak i Tromvik har sluttet å ta imot fisk.

 

Kan kysttorsk være skrei?

Men er det «lov» å selge kysttorsk som skrei?

Svaret er ikke enkelt.

MIDTEN AV JANUAR: Vanligvis kommer barentshavtorsken inn mot kysten av Nord-Norge. Foto: Maja Christensen  Foto: Maja Christensen

Tradisjonelt er det den såkalte «nordøstarktiske» torsken som kalles skrei. Men nå selges altså kysttorsk under samme benevnelse.

Det er ikke eieren av den offisielt godkjente og registrerte merkevaren «Skrei» særlig happy med.

– Vi har i løpet av årene bygget opp merkevaren rundt torsken som svømmer inn fra Barentshavet. Så i utgangspunktet gjelder benevnelsen den råvaren, ikke kysttorsk, sier Trond Rismo, business relation manager i Sjømatrådet.

Dog har ikke Sjømatrådet «skrei-politi» ute for å sjekke statusen på fiskediskene.

I dag er skrei nemlig mer å regne som et kvalitetsstempel mer enn en avgrensing av arter. Og det utføres ikke dna-analyser av det som selges som «skrei», sier Rismo.


Tørket torskerogn fikk anerkjent spesialitet-stempel fra Matmerk

For ti år siden forsøkte han å lage hjemmelaget bottarga hjemme på kjøkkenet, i dag produserer Tromsø-selskapet tørket torskerogn til restauranter i Michelin-guiden over hele verden.

 

Strenge krav

For å få lov til å bruke det offisielle stemplet «Skrei» i markedsføringen er det isteden en rekke kvalitets- og formkrav som må oppfylles.

• Torsken – som skal være gyteferdig – må være fanget i «skreimånedene» januar til april

• Den må være helt fersk, og slaktet, bløgget og vaskes på rett måte

• Den må ha lang holdbarhet – minst 12 dager

• Den må pakkes mer eller mindre direkte (før likstivheten går ut av fisken) og ises på rett måte til rett temperatur

• Det må ikke være spor av fangstredskaper, «isflekker», skjeve buksnitt eller andre skjemmende skader – og fisken må ha rett størrelse.

– Den må være mer eller mindre helt lytefri for å få kalles skrei, sier Willy Godtlibsen i Råfisklaget.


Forskere vil ha reduksjon i torskekvotene for 2019:

– For deler av sjarkflåten er situasjonen alvorlig

Denne uka ble kvoterådet fra havforskerne i Det internasjonale havforskningsrådet presentert på Kystens Hus i Tromsø. For sjarkflåten betyr dette ytterligere reduksjon.

 

– Ser ikke forskjell

Det er en påvist genetisk forskjell på de to hovedgreinene av torsk – og det er også noen forskjeller i størrelse og utseende.

Men ifølge omsetningssjefen i Råfisklaget er det vanskelig for et utrent øye og en utrent gane å merke forskjell på kysttorsk og torsk fra Barentshavet.

– Jeg klarer i hvert fall ikke å se forskjell på dem, sier Gotlibsen.