Den lille bygda i Evenes har bare 17 innbyggere, men likevel arrangerte de Snubbadagen for sjette året på rad. Arrangementskomitéen talte 30 personer, og det forteller noe om interesse og samhold.
Programmet besto av utstillinger, foredrag, intervjuer i tillegg til Mikkel Gaups lavvu-reise «Krig og barn» og konsert med den samiske duoen «Arvvas». Mellom programpostene fikk publikum også høre radioinnslag der krigshendelsene ble gjengitt slik barn husker dem.
Krigen i Ofoten
Mikkel Gaup innledet programmet i grendehuset med en fornøyelig fortelling om da onkelen skulle lære han og de andre kompisene å hoppe på ski. Etterpå fulgte forfatteren Roger Albrigtsen med et foredrag om krigen i Ofoten. Albrigtsen er født og oppvokst i Evenes, men bor nå i Lakselv. Han har skrevet seks bøker om den andre verdenskrig og etterkrigstida i Finnmark, og den sjuende boka, «Med krigen som skygge», kommer i høst. Albrigtsen innledet sitt foredrag med å framstå som den russiske krigsfangen Piotr. Han skapte en troverdig scene som satte oss i den rette stemninga for resten av foredraget som tok for seg spredte krigshendelser i Ofoten-området.
Måtte snu
Tidligere rektor i Evenes, Aslak Markusson, har vokst opp på Seines ved Øyjord, og han er en av de få som husker krigsutbruddet. Han var ni år da, og hans fortelling om kampene i indre Ofoten sett med barneøyne var veldig interessant.
– Vi var på vei til skolen på Seines da vi møtte far som jobbet i Narvik kommune. Han sa «Dokker må snu, for det er krig. Tyskerne har tatt Narvik».
Spenning og dramatikk
Markusson fortalte en rekke episoder både fra krigsutbruddet og senere, blant annet om da de fikk besøk av en tysk soldat.
– Han kom inn til oss og hadde en rød plakat der det sto «Vi kommer som venner». Ellers fant vi litt av hvert i fjæra, blant annet en lue som nok hadde tilhørt en tysk soldat. Det var interessant, og vi diskuterte om eieren var død. Det var ei spennende tid, men vi som var barn opplevde den ikke som farlig. Men krigshandlingene fortsatte, og den 11. mai hørte vi at det dundret ute på fjorden. Det var støyen av engelske og franske krigsskip som var på vei inn Herjangsfjorden for å legge hele Bjerkvik og Elvegård i grus. Under dette angrepet ble to av mine tanter skadet, og den ene så alvorlig at hun døde mens den andre klarte seg så vidt.
