Wenche (61) ble utbrent : – Hundeflokken ga meg et nytt liv

Da kunstneren Wenche Kildahl (61) møtte veggen, måtte hun legge fra seg malerpenselen.

HUNDELYKKE: Straks Wenche Kildahl (61) slapp ut hundene, overfalt de henne med smellkyss. Det er tydelig at de elsker matmor.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter>>

Hundeoppdretteren Wenche Kildahl har alltid hatt en lidenskap for kunst. Hun har drevet på med maling og tegning helt siden hun var ti år gammel. Etter å ha jobbet i ti år som dekoratør, bestemte hun seg i 1990 for å satse på kunsthobbyen på fulltid. Hun tegnet for diverse ukeblader, laget bokomslag og malte på bestilling.

– Jeg malte utrolig mye, blant annet landskap, hytter og hus, dyr og natur. Det ble så mange bestillinger at jeg måtte snike til meg tid for å male egne bilder, forteller hun.

Til slutt ble det for mye. Kildahl ble utbrent.

BLE UTBRENT: Den tidligere kunstneren forteller at hun i flere år har forsøkt å plukke opp penselen igjen og fullføre et nordlysbilde. Hun klarer det imidlertid ikke.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Møtte veggen i Riga

På kjærestetur til Riga gledet hun seg til å besøke det latviske nasjonalmuseet for kunst.

– Jeg kom inn på museet og kjente lukten av ferniss, slikt man behandler oljemalerier med. Jeg ble kvalm og dårlig, erindrer hun.

Kjæresten tok henne med ut slik at hun fikk frisk luft. Der lå hun på en benk i rundt én time før hun klarte å bevege seg igjen.

– Det var nok dette som var varslet på at jeg var ferdig, sier Kildahl.

De siste årene har hun prøvd å male. Hun begynte på et nytt nordlysbilde, men det er bare halvveis ferdig. Hver gang hun er på vei ned trappa for å fortsette på bilde, stopper hun opp.


Slik gir du hunden din en god sommer

Som hundeeier er det flere ting man bør tenke på når den varme årstiden har ankommet.


Fant berging i hunder

Med leddgikt, fibromyalgi og unormalt lavt stoffskifte fant Kildahl noe nytt å gjøre, nemlig avling av hunderasen tibetansk spaniel. Første kullet kom i 2009, og hun har nå hatt 26 kull siden da.

– Hundeflokken gjorde at jeg fikk et nytt liv. Hundene er alt for meg. Det er rett og slett ikke plass til en mann i mitt liv, dersom han ikke dyrker interessen for mine dyr, sier hun.

DEN STORE LIDENSKAPEN: Etter at Wenche ble tvunget til å gi opp kunsten, har hundene hennes tatt over som den store lidenskapen i hennes liv. Her gjør de seg til for kameraet.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

I dag har Kildahl totalt 16 hunder i hjemmet, fire av disse er fem uker gamle valper. Kildahl steller godt med alle hundene. I tillegg har hun hjelpere for å gi hundene best mulig omsorg.

Kildahl forteller at da hun la malingen bort, er det hundene som har betydd mest. Avl er noe hun ønsker å holde på med, og det er ikke pengene som driver henne, det er spenningen med det å ha kull.


Valpen Foxy spiste snus – holdt på å dø

Hundeeier Wenche Kildahl har en klar oppfordring til snusere: Kast snusposen i søpla.


Negative følelser

Monica Martinussen, professor ved UiT kan fortelle at utbrenthet er knyttet opp til negative følelser og tanker om jobben. Utbrenthetssyndromet består av tre deler; en følelse av å være utmattet, en kynisk holdning til arbeidet og følelsen av at man ikke lykkes i jobben.

UNIK FARGE: Lille Avicii (oppkalt etter den svenske artisten) har en unik farge sammenlignet med resten av hundene til Wenche.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

– Det man først og fremst ser på som en årsak til utbrenthet er høye belastninger eller krav som for eksempel tidspress, for mange arbeidsoppgaver eller konflikter på jobben. Ofte er det de som i utgangspunktet liker jobben godt og som jobber mye som møter veggen, sier Martinussen.

Martinussen legger til at for den enkelte er det viktig å sette av tid til avslapning og hyggelige aktiviteter. Tilsvarende å bestemme seg for når arbeidsdagen er over. De som har mer selvstendige yrker, eksempel kunstnere, har i liten grad fast arbeidstid og ofte flere arbeidsgivere, noe som gjør at arbeidet ofte fortsetter selv om en vanlig arbeidsdag er slutt. Da kan det være vanskelig å ivareta seg selv og faktisk ta hensyn til at man trenger tid for å hente seg inn igjen.