Høyres helsepolitiske talsperson, Sveinung Stensland, har kastet seg på en temmelig tvilsom «sommerkampanje» som hans parti tydeligvis har satt i gang. I et innlegg i iTromsø 4. juli kommer Stensland med et sammensurium av tøvete påstander som uten tvil har til hensikt å fremstille «venstresiden» som bestående av innbitte motstandere av privat tjenesteyting.

Nylig var Civitas Kristin Clemet ute i samme ærend i Aftenposten, der hun svingte svøpen over den samme «venstresiden» i norsk politikk. Ja, Clemet gikk enda lenger og påsto i fullt alvor at det finnes stor motstand hos opposisjonspartiene mot at vi i det hele tatt har private bedrifter i Norge.

Når vi så kan notere oss at også næringsminister Røe Isaksen har funnet det betimelig å lufte lignende synspunkter, er det nærliggende å anta at det største regjeringspartiet har valgt å gå inn i sommerferien med påstander om opposisjonen som man vet er det rene oppspinn.

Egentlig burde man overse så åpenbart fjollete og meningsløse forsøk på å stigmatisere politiske motstandere. Men for ordens skyld vil jeg bare vise til at Arbeiderpartiet har et omfattende program for å styrke næringslivet over hele landet.

I vårt alternative budsjett for 2018 forslo Arbeiderpartiet en storstilt satsing på 2,5 milliarder kroner for å skape nye arbeidsplasser og få flere over fra trygd til jobb. Vi vil ha sterkere satsing blant annet på havnæringene, miljøteknologi og nye næringer som bioøkonomi og helse- og velferdsteknologi, og vi har bevilget flere hundre millioner kroner for å utvikle næringslivet i distriktene.

I tillegg har vi foreslått et enklere virkemiddelapparat, bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer støtte til gründerbedrifter og lettere tilgang på risikokapital. Er det dette du mener er å motarbeide private bedrifter, Stensland?

Det trasige med Sveinung Stenslands innlegg er at han bekrefter den blåblå regjeringsplattformens meningsløse utsagn om at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester». Det må være derfor Stensland snakker om snømåking, IKT og veibygging som om det skulle være det samme som å gi gode velferdstjenester til de mest sårbare menneskene i samfunnet.

Det er her høyresiden bommer så fatalt. Man nekter plent å analysere hvilke samfunnsområder som egner seg til konkurranseutsetting og markedstenkning og hvilke som ikke gjør det. I de mest arbeidskraftintensive sektorene som for eksempel eldreomsorg og barnevern har vi etter hvert god dokumentasjon på at store, kommersielle drivere definitivt ikke er svaret.

Jeg tror knapt jeg har lest en eneste seriøs forskningsrapport som konkluderer med at de mest sårbare velferdstjenestene blir bedre med kommersiell drift. De svenske professorene Laura Hartman og Marta Szebehely, samt flere andre nordiske og internasjonale forskere, har konkludert med at der store, kommersielle velferdskonsern kommer inn i omsorgen vil kvaliteten gå ned over tid.

Og det er nettopp slike aktører som litt etter litt har overtatt de konkurranseutsatte tjenestene, både her hjemme og internasjonalt. Men Sveinung Stensland, Kristin Clemet og andre borgerlige politikere vender blikket vekk og later som om de ikke ser hva som står på spill.

Men noen kloke hoder på høyresiden har skjønt det. Jeg vil anbefale Sveinung Stensland å lese en interessant artikkel som sto i tidsskriftet Minerva for noen år siden, ført i pennen av tidligere sosialminister for Høyre, Leif Arne Heløe.

Her drøfter Heløe påstanden om markedets og valgfrihetens velsignelser med flere interessante refleksjoner: – Levering av helsetjenester skjer på et kvasimarked, sier den tidligere Høyre-statsråden. – Mens konkurranse på åpne markeder vanligvis bidrar til lavere priser, bidrar kvasimarkeder gjerne til økte utgifter. Forbruket øker dersom ikke minst én av tre sperrer settes inn, understreker Heløe og fremholder at man i så fall må ha klart avgrensede rammer for de offentlige utgiftene, kombinert med et strengt tilsyn – og herav påfølgende økt byråkrati – eller økte egenandeler som kan begrense etterspørselen etter tjenestene. – Valgfrihet innenfor kollektivt finansierte ordninger er kort sagt ugreit, er Høyre-mannen Leif Arne Heløes interessante konklusjon.

Dette er rene ord for pengene, Sveinung Stensland. Jeg håper derfor at du og andre høyrefolk ser dere tjent med å lese Heløes artikkel før dere utbasunerer synspunkter på kommersiell velferd som ikke holder vann.