– Redusert tilførsel av sjøis fra Polhavet til det nordlige Barentshavet har ført til ferskvannstap, svakere lagdeling og mer oppblanding av varmt atlantisk vann fra dypet. Resultatet er at det arktiske vannlaget har blitt dramatisk mye varmere, og får mindre isdannelse om vinteren, sier havforsker Sigrid Lind i en artikkel publisert på Havforskningsinstituttets nettsider.
Ingen lagdeling, ingen is
Lind har nettopp publisert en ny studie i Nature Climate Change, utført av forskere ved Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Den viser at Barentshavet varmes opp raskere og har desidert størst tap av vintersjøis i hele Arktis.
– Med mindre tilførselen av ferskvann/sjøis raskt tar seg opp igjen, vil lagdelingen etter alt å dømme bryte helt sammen. Da forsvinner det arktiske vannlaget, hele vannsøylen blir fylt av atlantisk vann og Barentshavet blir varig isfritt – året rundt, sier Lind.
Store ringvirkninger
Det nordlige Barentshavet er den ytre delen av Arktis og spiller en spesiell rolle i klimasystemet.
– Uten tilførsel av ferskvann, i form av sjøis fra det indre Arktis, vil det arktiske klimaet i det nordlige Barentshavet ikke opprettholdes. Uten is vil det det nordlige Barentshavet være mer tilgjengelig året rundt, og klimaskiftet vil påvirke mange samfunnssektorer som fiskeri, forvaltning, petroleum, turisme og forskning, sier hun.
Havforskere har vist at sørlige fiskearter som torsk allerede inntar det nordlige Barentshavet. Viktige kommersielle fiskearter spiser lodde, som igjen beiter på arter knyttet til iskanten.
– For isbjørn og andre arktiske arter, som er tilpasset det kalde, isdekte arktiske havmiljøet, kan situasjonen bli kritisk. De totale konsekvensene er likevel uvisse.
Unikt datasett
Studien er basert på et stort antall målinger av temperatur og saltholdighet i Barentshavet, samlet inn av Havforskningsinstituttet og det russiske søsterinstituttet PINRO fra 1970 til 2016.
– Dette datasett er helt unikt i arktisk sammenheng, og har gjort det mulig å analysere samspillet mellom isdekket og de ulike vannlagene i havet, avslutter Lind.
Artikkelen er også omtalt i Washington Post.