Innstrammingen kommer som en følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform av 2015, som gir omfattende kutt i bevilgningene til administrasjon og ledelse i den offentlige forvaltningen.

I løpet av de siste fire årene er universitetets bevilgninger redusert med like over 83,7 millioner kroner.

– Selv om kuttene er blitt fordelt ut i organisasjonen ut fra en nøkkel for administrative årsverk, har UiT i praksis ikke vært i nærheten av å lykkes med å redusere de samlede utgiftene til administrasjon og ledelse i det omfanget kuttene forutsetter, skriver universitetsdirektør Jørgen Fossland i saksfremlegget til universitetsstyret.

– En salderingspost

Antallet administrative årsverk har siden januar 2016 og fram til januar 2018 ligget relativt jevnt. I dag er det 850,6 administrative årsverk ved universitetet, mens det i januar 2016 var 875,1.

– I praksis betyr dette at de forutsetningene departementet og universitetsstyret har lagt til grunn for håndteringen av reformen ved UiT, ikke har blitt oppfylt. Det mest bekymringsfulle med dette, er at det i praksis er den vitenskapelige virksomheten som er blitt salderingspost for budsjettkuttene, skriver Fossland.

8. mars vedtok universitetsstyret å gjennomføre nedbemanningen.

– Det er ennå uklart hvor mange årsverk som må kuttes, men det dreier seg om mellom fem og åtte prosent – da med utgangspunkt i tallene fra januar 2016, sier Fossland til iTromsø.

– Ingen skal sies opp

I tillegg til nedbemanning, vil universitetet samle flere administrative oppgaver som i dag er spredt utover ulike nivå i organisasjonen, samt digitalisere flere av tjenestene.

– Ingen ansatte skal bli nødt til å skifte arbeidssted mellom UiTs ulike campus i landsdelen, men relativt mange vil oppleve å få litt andre rutiner, arbeidsoppgaver eller organisatorisk plassering i administrasjonen, forteller direktøren.

Dette er en del av en omfattende omstillingsavtale mellom universitetsledelsen og fagforeningene.

– Ingen skal heller sies opp, forsikrer Fossland.

Kan ramme midlertidige

Han håper naturlige avganger og omorganiseringen vil være tilstrekkelig for å hente inn de nærmere 84 millionene universitetet nå må spare.

– Vi er nødt til å knipe inn der hvor vi kan. Situasjonen innebærer blant annet at sjansen for å få et jobbtilbud fra oss er mindre, dersom du er midlertidig ansatt og kontrakten holder på å løpe ut. Det skal hvert fall litt mer til enn tidligere, forklarer han.

Database for statistikk om høyere utdanning, viser at midlertidige tilsetninger i 2017 utgjorde 176,12 administrative årsverk ved UiT.

Skal ikke påvirke studenter

– De vi ikke klarer å ta inn på lønnsutgiftene, som er den desidert største utgiftsposten, er vi nødt til å hente inn på andre måter. Vi jobber nå med å lage en litt mer langsiktig plan, hvor vi også ser på andre kostnader. Jeg kan ikke nå si hva det vil gå ut på, men det vil være klart i forbindelse med budsjettarbeidet i juni, opplyser direktøren.

Han er klar på at omorganiseringen og nedbemanningen ikke skal gå utover tjenestene som leveres til ansatte og studenter ved universitetet.

– Studentene skal ikke merke dette på noen måte. De vil kanskje bli nødt til å forholde seg til andre folk eller andre enheter enn i dag, men selve tjenestene i seg skal ikke bli negativt påvirket. Her må vi sikre at vi informerer godt om endringene, sier han.