Et 50-talls personer hadde tatt turen ut til den tidligere fangeleiren for å få et innblikk i det som skjedde her for 75 år siden. Først en tur innom Trondenes Historiske senter, der avdelingsleder Tore Einar Johansen ved Sør-Troms Museum, fortalte om hvilke lidelser de russiske fangene hadde gjennomgått. 10 timers arbeidsdag med å få de fire adolfkanonene i stilling, i kombinasjon med altfor lite mat og klær, gjorde at det kunne dø etthundre fanger i løpet av en måned. Forholdene var umenneskelige.
Takket være fangen Konstantin Severdintsevs dagbok, vet man mye om det som skjedde her ute, like nord for Trondenes kirke, vinteren og våren 1943. Konstantin kom hit i februar 1943, og forsto raskt at dette var det siste han kom til å oppleve. Han skrev om livet, det harde arbeidet, den kroniske matmangelen og bekymringene for familien i hjemlandet. 2. februar hadde datteren Tamara femårsdag, og han skriver at han pines av bekymringen på om datteren og resten av familien er i live.
- Vi har kommet til et nytt sted, ei øy. Vi ble ført i land i Harstad. Leiren ligger tre–fire kilometer fra byen og er mye verre enn den vi forlot. Det er sommerbrakker som likner staller og er skitne, fuktige og kalde. Jeg blir kjent med regler og anordninger i morgen, men allerede nå har jeg forstått at vi er brakt hit for å forgå, skrev han i dagboka. 22. mai dør Konstantantin.
Så går publikum ut og bort til russefangeleiren der de møtes av Vokal Nord og russiske Kargopol akademiske mannskor. Et sterkt møte, der de cirka 30 sangerne ga varme og klang til et Trondenes innhyllet i nydelig vær og natur. Kontrasten til de samme februardagene i 1943, kunne ikke vært større.
Etterpå var det fritt fram for de som ønsket å avslutte forestillingen med et besøk i Trondenes kirke. – Kall det gjerne en meditasjonsreise, et slags eksperiment som vi er spente på hvor ender, sa iliosleder Anders Eriksson før forestillingen. Han kan puste lettet ut. Det hele var sterkt, vakkert og minnerikt.
