For å stemme på Lindstrøm: Send HT ildsjel 3 til 2399 (5 kr)
Eldstedatteren Karina (22) kom til verden da seriespillet var i gang. Kanskje var det grunnen til at barn nummer to, Malin (18), ble født rett før oppkjøringen til 1996/97-sesongen skulle begynne.
– Malin var planlagt i forhold til sesongene. Hun skulle komme slik at jeg rakk å trene meg opp til sesongstart utpå høsten. Malin ble født i slutten av april. Ei uke senere syklet jeg rundt Nupen, og i mai var jeg i gang med håndballtreningene. Faktisk har jeg bare hatt et drøyt år fravær, inkludert barnefødsler, siden jeg begynte med håndball som 14-åring. Jeg spilte til jeg var tre måneder på vei, sier Monica Lindstrøm.
– Ikke et offer
Begge barna er oppvokst i idrettshaller, og jentene har - ikke overraskende - valgt toppidrettsgymnas med håndball, men Monica Lindstrøm har ikke et brennende engasjement utelukkende gjennom egne barn. Denne sesongen har 43-åringen trent seks lag i Harstad Håndballklubb, og fem av disse har hun ingen egeninteresse i gjennom familiære forhold.
– Ikke et eneste år som trener har jeg hatt ansvar for bare ett lag. I snitt har jeg hatt fire lag per sesong. Jeg ser ikke på tidsbruken som et offer, heller mer en livsstil. Jeg har full jobb og vakt hver tredje helg ved et sykehjem. Arbeidsgiveren er behjelpelig og legger til rette. Ellers ville det ikke gått. Og jeg har en tålmodig mann i Helge. Han sa ja for snart 11 år siden, og han visste hva han gikk til, sier Lindstrøm.
Idretten og jobben gir Lindstrøm et perspektiv på livet, som de fleste bare hører om.
– Jeg jobber med eldre. Det har hendt at jeg går fra å stelle noen på vei til sin siste reise, for så å dra til Stangneshallen for å trene unger. Jeg får være med både ved livets begynnelse og slutt.
Tillitserklæring
I 1984 deltok hun på sin første økt som spiller, to år etter at hun hadde tenkt, men det var visstnok ikke plass til en ekstra 12-åring da. Etter ett år i Medkila IL tok hun overgang til Harstad HK. Parallelt begynte hun som trener. En periode tilbrakte hun som spiller for Andenes da hun jobbet i Forsvaret og utdannet seg til flymekaniker. I 1991 var Lindstrøm tilbake i byen. Siden har hun trent nærmere 1.200 barn her, enten i Harstad HK eller Lia-Brage - eller i begge klubbene samtidig.
– Hadde jeg som 15-åring visst hva det innebærer å være trener og ildsjel, ville jeg neppe gått den veien. Jeg trodde det handlet om å komme i hallen, trene barn og gå hjem, men det er så mye, mye mer, sier hun.
Lindstrøm forteller om spillere, av begge kjønn og både barn og voksne, som har lidd av spiseforstyrrelser. Slike ting så hun ikke som ung trener. Nå leser Lindstrøm signalene. Spillere har møtt opp på jobben hennes og fortalt at de har lyst til å avslutte livet. Gravide utøvere har kommet til henne fordi de ikke tør fortelle foreldrene sine. Andre har overnattet hos familien Lindstrøm etter krangler hjemme - med samtykke fra foreldrer.
– Det har vært mange tøffe prosesser. Da må man spille ut de rette kortene, henvise til helsesøster og andre institusjoner, og ikke prøve å gi råd, som profesjonelle må ta seg av. I dagens samfunn er det mer åpenhet om ting. Derfor beundrer jeg alle som blir trenere i dag, sier Lindstrøm.
Lindstrøm vil ikke velge bort håndballen og arbeidet, som hun selv sier, med den flotte ungdommen vi har i Harstad.
– Trass i alt ansvaret, er det en tillitserklæring når ungdommene søker til treneren for å bli lyttet til og tatt vare på. Jeg føler meg verdsatt. Hver gang jeg kommer i hallen, omfavnes jeg av en spiller. G18-laget mitt kom en fredagskveld med taco på døra. De hadde lagfest, og kom kjørende med ferdig innpakket mat til meg.
Oppdragelse
Etter mange år med aldersbestemte lag, tok hun i 2006 steget videre og ble i tillegg seniortrener. Det medførte også et klubbskifte, som kostet på privaten.
– Det var en tøff avgjørelse, som idretten og livet handler om. Ei gammel venninne tok det tungt. Fortsatt er vi venner, men vennskapet blir aldri som før.
Lindstrøm har ikke bare engasjert seg i 28 år for håndball i Harstad og omegn. I 10-12 år har hun tatt ferie fra jobb for å være med på avvikling av den store håndballskolen på Hamar. Der har hun årlig vært sjef for matserveringen til 500 barn, samt seniorlandslagene for kvinner og menn. Hun har også vært sonelagstrener for gutter og jenter, samt vært innom regionslag.
Selv om Lindstrøm er trener for et herrelag i 2.-divisjon kommende sesong, brenner hun spesielt for barneidretten. Den handler ikke bare om barn, men opplæring av voksne.
– Alle skal føle mestring og være trygge på banen. Ingen bør presses til å møte altfor gode motstandere. Da blir de bare blir lei seg og mister motivasjonen. Her ligger mitt ansvar som trener når foreldre står med stoppeklokka og ser sitt barn. Med barna gjelder det også å forklare helheten: At det ikke er viktigst hvem som scorer, men veien dit. I det hele tatt å skape forståelse for lagspillet, som gir verdier for livet videre - ikke bare i håndball, men også sosialt.
For å stemme på Lindstrøm: Send HT ildsjel 3 til 2399 (5 kr)