– Harstad er i gang med tidenes omstilling og transformasjon, sier Rolf Olsen (63). Harstadpatrioten ser med glede på heisekraner, lastebiler i skytteltrafikk og betongklosser som reiser seg. Det betyr aktivitet og utvikling i en by der det i mange år har vært stillstand.
Nå gjøres det milliardinvesteringer i Harstad – og i regionen utredes og bygges det for enda større beløp gjennom samferdselsprosjekter som får stor betydning for byen, men også for samhandling og utvikling i hele Hålogaland.
Samtidig bygges og planlegges kjøpesentre og handelsparker innenfor kommunegrensene, det føres opp sentrumsnære kontor- og leilighetsbygg, havna skal fornyes og opprustes samt at skipsindustrien er inne i en ny giv med landsdelens største tørrdokk.
Egen skute
I en mannsalder har Rolf Olsen vært levende engasjert og brennende opptatt av det som skjer i Harstad. Han er født og oppvokst på Seljestad, jobbet i sentrum i de fleste av sine voksne år, sittet i utallige styrer og utvalg, jobbet som journalist, hotelldirektør, reiselivssjef og markedsdirektør. Som programleder av Harstadkonferansene gjennom 17 år har han i årevis satt både byfornying, kreativitet og skapervilje på dagsordenen. Nå styrer han sin egen skute gjennom eget konsulentselskap og gjør som han vil. Og mener det han vil. Også om Harstad.
Mangler overgangene
– De vanskeligste milliardene til infrastruktur er bevilget, men de gode ideene for innhold, overganger og sammenbinding mangler, mener Olsen, og legger til: Skal byen ved Vågsfjorden bli de tusen gleders by må nå infrastrukturen, leilighetene og de øvrige byggene knyttes sammen.
Foreløpig savner han den viktige estetikken, de gode sammenbindinger, de følsomme overgangene og de spektakulære ideene som gir opplevelser utenom det vanlige; gjerne som skaper oppsikt og ringvirkninger langt utover lokal og regional entusiasme.
– Harstad kan med de investeringene som nå blir lagt ned, bli en betydelig by de neste årene. Men da må vi greie å tenke miljø og opplevelser, mindre miljøer og bydeler, spektakulære sammenbindinger og overganger i en helhet.
Lage bydeler
Han mener bydelene må få på plass de detaljene som mangler.
– Forbindelsene mellom de små bydelene må også tilføres opplevelser. Det er ikke så dyrt, men kloke og kreative holder må fullføre og lage bydeler av Harstadhamn, Torvet, den kommende småbåthavna, Generalhagen, Kaarbøtorget (området rett nord for dokka) og området ved Statoil-bygget og Sjøkanten senter.
Selv har han ruslet gjennom områdene og gjort seg noen tanker om hvordan Harstad sentrum kan bli.
Torvet
– Tovet kan avvikles som steinørken og tilføres vannspeil med motoriserte lekebåter om sommeren og skøytebane om vinteren, fast scene, flere grøntområder og skulpturelle benker samt lekestativer. Det bør settes ut informasjon om bygninger og personer, slik at man kan skape vandringer gjennom byens historie, sier han – og legger til: og ideen med den elektriske sykkelbanen opp Harstadgårdsbakken er strålende.
Havna
I løpet av de kommende årene skal havna gjøre store investeringer (
). Blant de tingene som kommer på plass, er en
egen bølgedemper. Det gir muligheter for ei småbåthavn et sted mellom Kulturhuset og inn mot Ottar Håløygs plass ved Gammelbrygga.
Lys og scene
– Det bør bety gode liggeplasser, vann, diesel, dusjanlegg og båtverter for tilreisende. Og de må gjerne møte byen via en portal mellom Sjøgata 5 og 7 og en bakgård full av opplevelser før du når Strandgata, sier en engasjert Olsen, som foreslår at Generalhagen tilføres springvann, flere lekestativer, fast scene og enda mer lys om vinteren.
Industri
Noen steinkast unna Generalhagen kommer det planlagte Kaarbøtorvet, på den nordlige delen av det som var Kaarbøverftet. Harstad Skipsindustri, som Olsen også jobber for, har planer om å rive noe og restaurere noe, slik at det kan bli en ny liten bydel med torgområde, butikker, leiligheter og kafeer med fri utsikt til tørrdokka rett ved.
– Her kan Harstad skille seg fra alle andre ved at restaurering og nybygg skjer i harmoni med igangværende industri, sier han.
Gangbru til Gangsås
Det er allerede foreslått flytting av biblioteket nærmere sentrum, og kinoen ønsker seg nye lokaler. Rådhuset er moden for utskifting, men det spørs om politikerne tør gripe den ballen i den økonomiske situasjonen kommunen er.
– Skulle man ønske det, der det fullt mulig å gjøre plass til både kino, bibliotek og rådhus i området rundt verftet og mot Statoil-bygget og Sjøkanten senter, sier Olsen.
Reguleringsplanen der åpner for flere industribygg, leiligheter og flere forretningsbygg.
– I forlengelsen av det bør det komme gangbru over til Gangsås fra dette området og sherpa-trapper i deler av oppstigningen til Gangsåstoppen, mener Olsen.
Stien
Og når han først er inne på samferdsel, så hopper han i det:
– Det hele bindes sammen med landets grønneste veipakke som skal inneholde milevis med sykkelstier og sti langs sjøen – fra Trondenes til Harstadbotn. På kaiene kan vi periodevis hoppe videre på trampoliner, og på ruten skal både skulpturer og skilt fortelle historien om og gi næring til nye drømmer, sier han, og fortsetter oppglødd: Opplevelser kan koste lite og gi mye. Det starter med fokus og ønsker, og så slipper man ideene løs, sier Olsen - før han utfordrer folket:
– Milliardene er bevilget, nå gjenstår ideer og ambisjon om å skape en nordnorsk by som møter de krav som talenter, barnefamilier og besøkende kan trives i. De sammenbindende ideene koster lite og i perspektiv sannsynligvis samla sett mindre enn kjøp og utvikling av Gammelbrygga. Vi blir aldri en storby, men vi kan leve meget godt som «verdens minste storby».