Kjemper for Hurtigruten

- Hurtigruten er god samfunnsøkonomi, mener hovedtillitsvalgt i Sjømannsforbundet og nestleder for tillitsmannsverket i Hurtigruten, restaurantsjef Harald Aamaas på MS "Vesterålen". Han slår tilbake mot påstanden om at Hurtigruta er oversubsidiert i forhold til annen type samferdsel.
forsiden

Forrige uke ble det kjent at Samferdsels- departementet har utsatt fristen en måned for å gi Veolia mulighet til å levere inn anbud på kystruten Bergen - Kirkenes. Tillitsvalgte i Hurtigruten og i Sjømannsforbundet har reagert kraftig på utsettelsen.



Usikkerhet blant de ansatte

En av de som uttaler seg med kritisk tyngde er hovedtillitsvalgt i Sjømannsforbundet og nestleder for tillitsmannsverket i Hurtigruten Harald Aamaas. Han liker dårlig usikkerheten som nå sprer seg blant de rundt 1.300 ansatte i selskapet.



- Nå for tiden reiser vi jo ikke med Hurtigruten. Vi reiser med fly. Er ikke denne båtruten egentlig en oversubsidiert turistfelle?



- Ja, det er jo en morsom påstand. Faktum er at Hurtigruten bidrar med 2,2 milliarder kroner årlig i netto verdiskapning. Med effekter på land og fra andre bransjer bidrar Hurtigruten med 2,8 milliarder kroner årlig i verdiskapning. Hurtigruten bidrar årlig med 650 millioner i skatter og avgifter til kommuner og stat hvert år, bulder Aamaas. Og fortsetter:



Skaper 2,8 milliarder

- Den mengden gods som Hurtigruten transporterer tilsvarer 400 trailerlass mellom Drammen og Oslo. Hver eneste dag! I tillegg er vi en av landets største lærlingebedrifter, og vi er flere ganger kåret til landets beste lærlingebedrift. Det samtidig som det på land blir vanskeligere og vanskeligere å finne plass til lærlinger. Hurtigruten er med andre ord også en viktig utdanningsinstitusjon, hevder Aamaas.



- Staten tror kanskje på færre og mindre båter, og redusert lastekapasitet. Men hvordan skal kjøpmannen i Vardø få fersk melk? Trailere og lastebiler kjører ikke før de er fullastet, og det skal mange biler til for å erstatte vår kapasitet. Overgang fra Hurtigruten til landtransport vil medføre betydelige logistikkproblemer, spår Aamaas. Han spår også at lønn og arbeidsvilkår for sjøfolk vil kunne havne under sterkt press i fremtiden, og at antallet ansatte i en fremtidig kystruten vil kunne bli betydelig redusert. Dessuten vil turistene forsvinne, mener han.



Betaler mer for buss

- Men prisen på tilbudet er vel viktig?



- For å sammenlikne: Staten betaler 306 øre per passasjer per kilometer for kollektivtransport i båt og ferge. For kollektivtransport i buss er det tilsvarende tallet 104 øre. For Hurtigrutens del betaler staten 56 øre. Så vi kommer slett ikke verst ut.



I 2009 betalte Staten 382 millioner kroner for tjenestene som Hurtigruten utfører langs kysten. I praksis fungerer hovedsaklig kjøpet som en garanti for gods- og passasjertilbudet i vintersesongen.



Yngre europeere oppdager kysten



- Det som skjer nå med Hurtigruten er veldig spennende. Vi får stadig flere passasjerer utenom sommeren. September var faktisk den aller beste måneden for oss. Og nå begynner de yngre europeerne virkelig å få øynene opp for Hurtigruten. Jeg tror man vanskelig kan forestille seg hvor viktig norgesreklamen denne sjøruta er for landet. Hurtigruten tilførte Norge mer enn 100 000 utenlandske turister i 2009. I 2009 hadde Hurtigruten fem prosent av antall gjestedøgn på norske hoteller, og vel 15 prosent av gjestedøgnene fra utlandet, hevder Aamaas.



Han mener Hurtigruten er en institusjon som absolutt har livets rett, og mener staten får igjen for pengene som brukes.



- Den er jo blant landets aller mest kjente merkenavn. Vi får stadig store grupper av utlendinger om bord som har lest om Hurtigruten i utenlandske magasiner og bøker. Vi har vunnet internasjonale priser for både produkt og markedsføring. Staten får svært mye igjen for det den betaler for å sikre tilbudet. En "trikkelinje" langs kysten, trafikkert av småbåter vil rasere tilbudet, mener Aamaas.



Det tror også ekteparet Gudveig og Ottar Rogne. De er på vei fra Ålesund til Kirkenes. I Tromsø får de besøk om bord av barn og barnebarn.



Kapteinen advarer



- Dette har vært en kolossalt fin reise. Et eventyr. Selv om MS ”Vesterålen” ikke er av de nyeste båtene, så er den veldig fin. Det er klart vi ønsker at Hurtigruten skal leve videre, akkurat slik det har vært frem til nå. Se, så mange turister som er her om bord – og vi er i oktober, sier Gudveig. Både hun og mannen Ottar avviser at en tur nordover med en liten passasjerbåt hadde vært aktuelt.



På broen på MS ”Vesterålen” møter vi skipper Svend Hansen. Den trivelige dansken unnskylder at han ikke er nordmann, men tar igjen ved å skryte uhemmet både av båt og kyst.



- Dette er drømmeskipet. Båten er så pass liten at vi møter hverandre flere ganger om dagen vi som jobber her. Det betyr korte kommandolinjer. Skipet går veldig fint i sjøen, og tar seg greit gjennom trange farvann. For to år siden ble det montert bølgedempere på skipet, og vi kjenner svært stor forskjell. Om jeg vil anbefale å bli kaptein? Nei, jeg tror nok ikke det. Vi er blitt for kostbare, kan det se ut som. Fremtiden for unge sjøfolk synes usikker. Jeg håper imidlertid å få være her til jeg går av med pensjon i 2013, sier han.