Michalsen hadde akkurat fått jobben som ansvarlig redaktør i Harstad Tidende. Det var i 2004, og han gikk til nærmeste café for en sober feiring med en kaffe. Idet han slo opp døra, ble han møtt av en smilende Grethe Byberg. Der og da skjedde det. Han ble en del av byen, og byen ble en del av ham.

Artikkelen er hentet fra magasinet 68'47N - Sentrum for opptur og karriere. Les hele magasinet her.

Kompakt

- Storbyfølelsen, med musikken, lukten og stemningen tok meg totalt. Siden har jeg følt meg hjemme her, sier Michalsen, som elsker det urbane og kontinentale, men bruker naturen rått som treningsarena og til rekreasjon.

- Harstad er så kompakt at her er det mulig å gå på ski i utkanten av sentrum i trikkespor av noen løyper kjørt av kommunens beste menn, for så ti minutter etterpå gå på kafeer som kunne vært plukket ut av det beste fra Europas storbyer. Det er fabelaktig, sier han.

25. timen

Så kompakt er byen, at den gir innbyggerne ekstra tid.

- Innflyttere og besøkende fra større byer oppdager at de får mer tid i Harstad enn andre steder. De får det 25. timen – det er kort tid til alt her både i tid og kilometer, sier han.

Michalsen har brukt den ekstra timen svært godt. For en måned siden ga han ut en bok om kommaet, om reglene, om hvordan de oppsto, utviklet seg og ikke minst hvordan vi bruker dem i dag. Om noen dager kommer han med ny bok, i samarbeid med fotograf Trym Ivar Bergsmo.  Boka har samme tittel som den timelange forestilling ”De tusen gledes by”, en hyllest i ord og bilder til Harstad.

Han rett og slett elsker byen.

Les mer: Se video fra forestillingen "De tusen gleders by"

Tusen gleder? Mange flere!

-Ja visst, her finnes tusen gleder. Det finnes faktisk mange flere gleder i Harstad, insisterer Michalsen, og presiserer: Og så har vi ikke bare de samme gledene.

-Det finnes fellesgleder, for eksempel en yrende formiddag på Torvet en sommerdag. Så finnes de private gleder; vi har alle våre jordbærsteder som vi vi vil holde for oss selv, for eksempel der det er ekstra mye blåbær. Og så har vi helt personlige gleder. Noen Harstad-gleder deler vi med andre, andre kan vi oppleve alene.

Harstad er en kompakt by hvor det ifølge Michalsen er summen av handel og service, natur, kultur og mennesker som gir oss de endeløse muligheter til glede, gode opplevelser og aktivitet. Hver og en kan dyrke sine interesser og finne likesinnede.  Det er opp til oss selv å bruke mulighetene!

Han gir disse tilfeldige eksemplene på sanselige harstadgleder:

• Synet av Harstad: Det kan være utsikten nordover fra Tjeldsundbrua når du har kommet til Evenes med siste fly, oversikten over byen fra Gangsåstoppen eller Medkilaheia, eller det du ser når du sitter inne hos Jordbærpikene eller på en annen kafé.

• Lukten av Harstad: Bålet som er tent i Folkeparken, kotelettene som freser på Landsåsbanen under en fotballturnering, tjære og fjære når du poserer nedover Kulturhuskaia.

• Lyden av Harstad: Levende musikk, overalt, alltid! Den lille samtalen du kan føre med en kollega på en benk mens sola skinner.

• Smaken av Harstad:  Moltebærene du fant til slutt, den første utepilsen, lunsj på kafé.

• Følelsen av Harstad: Gleden du kjente under Arctic Race of Norway, atmosfæren i sentrum under Festspillene eller Bakgården, det du kjenner i hjertet når du ser skarven eller ørnen lette fra holmen, følelsen av fellesskap under dugnaden i gata. Vakre, spennende bygninger som forteller en historie. Smilet du møter i butikken, menneskene du møter på håndballturneringen.

Endringene

Michalsen har vært i alle landets 104 byer og ene bergstad.

- Mange poengterer at det er så stille i sentrum på ettermiddagstid. Men slik er det overalt. Det er ikke spesielt med Harstad. Men Harstad har alle muligheter til å skape et mer levende sentrum. Bakgården er et strålende eksempel. Slike prosjekter skaper liv og røre, mener han, og han ser flere endringer på gang.

- Byen står på spranget, tar sats, er under forvandling. Vi ser lettest de fysiske forandringene. Nye bygninger, nye anlegg, nye veier. Det som er vanskeligere å se

fra dag til dag, er endringer i mentaliteten. Harstad vil ikke bli større enn seg selv, men det rår en optimisme, en selvbevissthet og en fremtidstro i byen som ikke var å ane for få år siden, mener han.

- Det er verken nypotetet, sild eller småsei som gir oss til lettsmøret på bagetten. Vi arbeider som geologer eller miljøingeniører, sykepleiere, lærere, fiolinister, konsulenter, selgere, resepsjonister, aromaterapeuter, pleiemedhjelpere, IT-konsulenter, flygeledere eller sosionomer. Byen er blitt et sted der vi lever av å operere, pleie, underholde, undervise og kultivere hverandre. Harstad blir aldri en stor småby, men den er en

mikroskopisk storby, underveis til å bli en kompakt fremtidsby, sier han. Men da må byen ta på alvor fire faktorer Michalsen mener står sentral for utviklingen:

• Harstad må forbli kompakt.

• Harstad må satse høyteknologisk

• Harstad må være raus

• Harstad må være grønn

- Harstad har alle muligheter for å lykkes. Det er bare opp til oss selv, sier han.

Sammen med Kristin Skaare, som sto for musikken, gjennomførte Bård Borch Michalsen og Trym Ivar Bergsmo forestillingen "De tusen gleders by", som nå også er blitt bok.