- Jeg tror jeg har minst hundre av disse, sier Frode Eldevik (43) fra Kvæfjord. Han tømmer innholdet i esken utover gulvet på kontoret sitt i låven, hjemme på Borkenes. Det flyter av plast-dingser som har falt igjennom og ikke blitt godkjent på jakten etter formen på det perfekte trådløse hundehalsbåndet.
Oppfinneryrket
Delene er skrevet ut i plast på kontoret hos Eldevik. Han er tross alt utdannet produkt- og industridesigner – det nærmeste man kommer oppfinneryrket - og da er det klart man er utålmodig etter å se og føle på det man har designet. Så raskt og rimelig som mulig.
Ny utgave av 68,47N
Derfor var det naturlig for Eldevik å starte opp med salg av 3D-printere da han ble lei av jobben i skoleverket. For i flere år var han lærer på Stangnes videregående skole på kunst- og håndverkslinja.
Lei skolen
– Jeg hadde jo også en drøm om å starte for meg selv - etter hvert, sier han. Kollegene var hyggelige, men Eldevik sier han følte han ville videre; jobbe i en tydeligere retning med noe man kunne bli best på og måle seg internasjonalt – med entusiasme og glød.
– Når jeg startet med salg av 3D-printere, var det noe jeg visste jeg kom til å bruke, og dermed ble jeg kjent med teknologien og reiste mye rundt og ble fikk god kjennskap til norske teknologibedrifter og miljøene som brukte disse maskinene.
Lokket
Det var vel ikke det han så for seg da han utdannet seg til produkt- og industridesigner ved Høgskolen i Akershus – at han fra en låve i Kvæfjord skulle selge de mest avanserte printerne i Norge.
– Jeg kunne helt sikkert fått bedre jobb sørpå – men søren heller, – man må jo prøve å skape noe her også, sier han, og legger til at han trives i Nord-Norge. Og så er det jo ikke å legge skjul på at han hadde truffet Anne Semb som bodde på Borkenes, og hun lokket også…
Sykkelvelt
Men tilbake til hundehalsbåndet.
– Jeg har alltid hatt lyst på å utvikle nye ideer. Det kan man gjøre hvor som helst. Utfordringen er et lokalt nettverk med kompetente folk i samme felt. Det er kanskje ikke like lett på bygda. Men Internett er et veldig godt verktøy for å komme i kontakt, sier han.
Ideen han hadde båret på en stund var en hundesele som gjorde at han kunne sykle i terrenget med hunden – og fortsatt ha kontroll på den.
Han hadde prøvd å ha den i bånd, men det endte med knall og fall i et ukonsentrert øyeblikk. Så tankene surret rundt et trådløst system som var enkelt å bruke.
– Jeg fant ut av prinsippet ganske raskt. Men resten har tatt lang tid, sier Eldevik. Faktisk et par år. I den tiden har han lagt alt annet til side, og brukt av oppsparte midler for å få hundeselen ferdig.
Djevelen
– Djevelen ligger i detaljene, sukker han, og ser på alle prototypene som er testet før produktet nå er klar for markedet.
– Det har fått veldig gode tilbakemeldinger, og det er helt tydelig at hundeeierne ønsker dette. Det gir dem en helt ny frihet, sier han, og håper han skal få produktet offisielt godkjent som hundebånd. Men det har tatt tid, og han har aldri tenkt på å gi opp. Til det er ideen for god.
Samtidig mener han at han ikke kunne gjort så mye annerledes.
Ond sirkel
– Problemet for de fleste gründerne er at de ikke har nok penger til å begynne med. Og eksterne finansieringskilder som Innovasjon Norge krever at man allerede har brukt mye penger på produktet før man får støtte. Kunnskapsparker og andre konsulenter sender gründere videre til andre hvis man trenger hands-on hjelp. Det blir fort dyrt. Så har man ikke få midler, må man ta kontakt med rimelige folk – og de er gjerne rimelige av en grunn – så de klarer ikke ta det i mål. Det har skjedd her, og det tror jeg gjelder mange, sier Eldevik, før han sier bestemt: Gründere har alt for dårlige kår. Skal man starte en kiosk, er det greit. Men starter man med noe nytt, er det dårlige ordninger. Støtteordningene er ikke tilpasset gründere med nye produkter. Så ære være de som tør, sier han.
Testing, testing…
I følge Dagens Næringsliv så sjekket de tre forskerne Goldenberg, Lehman og Mazurski 197 løsninger (både suksesser og fiaskoer) og fant ut at løsninger som var basert på en god ide hadde 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. Dersom løsningen derimot var basert på forståelse av kundebehov, så steg sannsynligheten for suksess til 69 prosent.
Men da må man komme så langt at man får testet og lære av sine feil.
–Amerikanerne prøver og feiler mer enn vi gjør i Norge. Her bruker vi ikke ei krone før vi vet at det fungerer. Men vi må bli flinkere til å tåle feil. Men da må det ikke koste hus og hjem, sier Eldevik.
Det er her Maker space’n – den digitale sløydsalen – kommer inn (se egen artikkel). Eldevik har vært pådriver for etableringen, og ivrer for å få opp skapergleden og evnen i regionen.
Digital sløyd
I ti år har han snakket om et slikt gründer-verksted, og nå blir det en realitet.
– Sist jeg talte, var det 26 slike Maker Space i Norge, og det kommer stadig flere. Det er bra, for vi trenger stadig flere son kan bruke hendene – og ikke bare flytte papir. En Maker Space er hands on – det gründerne trenger for å se og kjenne på produktet. Jeg har nettopp hjulpet en elektriker som har en ide om et enkelt produkt som vil gjøre hverdagen hans lettere. Basert på 3D-printing er det nå nesten klart for masseproduksjon. Kostnaden så langt er knapt 25.000 kroner. Så det er en god alternativ til dagens kunnskapsparker, som nok er bedre for større prosjekter og nettverksbygging. Innovasjon handler mye om å prøve og feile, og Harstad Makers gir folk muligheten til akkurat det – uten at det koster skjorta.
Mandag 2. mai er det offisiell åpning av Harstad Makers. Samtidig går nå de første hundeselene ut til kundene.
Snart har han både et nytt produkt og et nettverk av kompetente folk - på bygda.
Det handler bare om å ikke gi opp...
Les den siste utgaven av 68,47N her.