«TIL betaler prisen for en dårlig jobb i vinter»

KOMMENTAR: TILs sportslige ledelse har igjen sviktet på overgangsmarkedet.

Simo Valakari og Svein-Morten Johansen  Foto: Klaudius

meninger

Tromsø Idrettslag fortsetter å være et taperlag på Alfheim. 1–2 mot Odd søndag kveld er det tredje tapet av tre mulige i Eliteserien.

Den første timen så relativt lys ut sett med TIL-briller. Men en fotballkamp varer som kjent i 90 minutter, og da Runar Espejord ble tatt av banen etter 62 minutter endret dynamikken seg. Odd-mål lå i lufta, og de to som kom etter 75 og 84 minutter snudde kampen.

Skuffelsen blant de 2.514 som hadde tatt turen opp var til å ta og føle på. Men der folk før ble forbannet, er mange nå bare resignert. De har sett det så mange ganger før.

At TIL tidlig i sesongen har tapt fem av sju kamper kan sikkert forklares på like mange måter som det finnes innbyggere i Tromsø. Likevel er det for min del ganske åpenbart hva som kunne gjort at klubben hadde stått litt bedre rustet.

«Alle» vet at TIL har dårlig økonomi, må selge de beste spillerne og langt fra kan velge og vrake blant forsterkninger. Å dra til Tromsø på 69 grader nord med mørketid to måneder i året er ikke det første de fleste fotballspillere setter opp på lista, enten de er fra Oslo, Bergen eller for den saks skyld utlandet.

Så skal selvsagt TIL bygge laget sitt rundt lokale spillere, men det er ingen som kan være i tvil om at klubben er nødt til å hente noen av spillerne utenfor landsdelen for å hevde seg i Eliteserien.

Dette setter rammene for en utfordrende spillerjakt som pågår hver vinter og sommer. Når TIL henter nye spillere, er det uten unntak knyttet en spenning til om den nye mannen blir en suksess eller et bomkjøp.

De tøffe forutsetningene betyr likevel ikke at vi ikke skal ha forventninger til det som er hentet inn, eller gå klubben i sømmene på valgene som er gjort.

Bruken av Trond Mohns femmillionersgave i desember 2016 er et eksempel på hvor galt det har gått. Pengene fra bergensmilliardæren, som har holdt klubbens eliteeksistens i live gjennom over 10 år, skulle gå til sportslig satsing på A-laget. Inn kom Slobodan Vuk, Elhadj Mour Samb og Mehdi Dioury på langtidskontrakter. I tillegg skulle Tom Høglis lønn delvis finansieres av millionene.

To og et halvt år senere er ingen i klubben. De tre førstnevnte er kjøpt ut av kontraktene sine, og Høgli har lagt opp, uten å ha blitt den sentrale spilleren TIL hadde ønsket. Litt bedre gikk det foran forrige sesong. Da kom Robert Taylor og Daniel Berntsen inn i troppen.

I vinter har TIL igjen forsøkt seg på overgangsmarkedet. Etter en vanskelig høstsesong, og salg av Gjermund Åsen, var det åpenbart at TIL var ekstra avhengige av å treffe på signeringene, og da særlig på spillerne langveisfra.

Brayan Rojas kom til klubben på en låneavtale ut sesongen, som har en kostnad på rundt en million kroner inkludert lønn og lånesum. Han virker utilpass i Tromsø, og er etter det iTromsø er kjent med ikke spesielt godt integrert i klubben. Å sette floppstempelet på Rojas er ennå for tidlig, men at han over natta skal bli en spiller som skal prestere godt i Eliteserien kan vi neppe forvente.

Juha Pirinen kom gratis fra HJK Helsinki, og var den finske landslagsspilleren som skulle spre trygghet i forsvarsleddet. I stedet har den omgjengelige 27-åringen hatt en rekke involveringer som har gitt mål feil vei.

Artjom Sokol, en ung russer fra eliteklubben Arsenal Tula, ble også hentet inn på lån fram til sommeren. Heller ingen spiller som vil huskes noe særlig etter at han drar.

Alle skadeutfordringene klubben har hatt de siste månedene, spesielt på storscorer Runar Espejord og forsvarsprofilen Jostein Gundersen, synliggjorde også hvor tynt besatt det var med erfarne spillere i troppen. Det gjorde at sportssjef Svein-Morten Johansen helt til siste dag før overgangsvinduet stengte 1. april jobbet med å få inn en midtstopper.

Denne jobben skulle ikke lykkes, og Johansen fortalte åpenhjertig om hvor nært klubben var å hente Yoell van Nieff fra Nederland eller Besim Serbecic fra RBK. Om status var ille, ble den enda mer prekær da kaptein og forsvarssjef Simen Wangberg ble skadet mot Kristiansund for halvannen uke siden.

– Vi jobbet for å styrke oss mot slutten av overgangsvinduet og det kunne ha hjulpet oss mye å få inn én til, sa sportssjef Johansen til iTromsø etter tapet søndag.

Denne erkjennelsen hjelper lite når laget desperat hadde trengt å få inn spillere med kvalitet som kunne spille på måten hovedtrener Simo Valakari ønsker. Sistnevntes omstridte spillestil er noe klubbledelsen har valgt, og forsterket valget av, da de i vinter signerte han på en langtidskontrakt til 2022.

Uansett har signeringene tidligere i vinter ikke gitt klubben det ekstra krydderet. Og når TIL heller ikke lykkes med å hente den ene spilleren som hadde utgjort en forskjell på oppløpssiden av overgangsvinduet, etter å ha fått penger tilgjengelig fra Trond Mohn, ser ikke resultatet bra ut.

Sportssjef Svein-Morten Johansen har overlevd trenersparkinger fra Agnar Christensen (2013), Steinar Nilsen (2015) og Bård Flovik (2017). For når resultatene går dårlig, er det alltid treneren som til slutt må gå.

Men det er Johansen som sitter med det sportslige hovedansvaret. Selv om «alle» jobber sammen i klubben, er det han som må svare til daglig leder og styre for hva slags spillere TIL har brukt lønnsmidlene sine på. Det er han som sitter på størstedelen av kontaktene TIL bygger sin innkjøpspolitikk på.

Konsekvensene av en svak vinter er at Bodø/Glimt er storfavoritter på Alfheim 16. mai. Da har mye gått galt.