Nye landslagsdrakter roses. Grunnen er én spesiell detalj.

Norges Fotballforbund har vist frem kvinnelandslagets nye drakter.

Midtbanespiller Frida Maanum iført den nye drakten.  Foto: Nike/NFF

fotball

På mandag lanserte Norges Fotballforbund og utstyrsgiganten Nike draktene det norske kvinnelandslaget skal spille i under sommerens VM i Frankrike.

Hjemmedrakten er som vanlig i rødt og blått, men én detalj sørger for at draktene skiller seg ut fra andre drakter.

På innsiden av drakten er det trykt en selburose. Det åttekantede bladet forbindes av mange med norske tradisjoner.

I rosene på drakten finner man ordene «WE» og «ME». Altså «VI» og «MEG» på norsk.

Fronter likestilling gjennom tradisjonelt symbol

I NFFs pressemelding gjør forbundet det tydelig at de ønsker at rosene skal illustrere likestilling og økonomisk likhet for både mannlige og kvinnelige landslagsspillere.

– En selburose er ikke noe kjønnssymbol, men det er fint om den blir et symbol på kjønnsbalanse for spillerne, sier Jorid Hovden.

Hun er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Hun har skrevet flere tekster om likestilling i forbindelse med idrett.

– Økonomisk likestilling er kjempeviktig. Det er forutsetningen for annen likestilling, sier Hovden.

I oktober 2017 ble de økonomiske rammene for herre- og kvinnelandslaget like. Et spleiselag mellom de mannlige spillerne og forbundet sørget for at kvinnelandslaget gikk opp i lønn.

Hovden mener likelønnsløsningen til de norske landslagsspillerne er svært viktig.

– Det er veldig bra at de fronter økonomisk likestilling på denne måten gjennom selburosen.

I dette bildet kan man se hvordan selburosen ser ut på innsiden av Norges landslagsdrakt.  Foto: NIKE/NFF

Ikke bare et norsk symbol

Annemor Sundbø er statsstipendiat og forfatter av flere bøker, blant andre Kvardagsstrikk, kulturskattar frå fillehaugen. Hun kalles av flere «hele Norges strikkedronning».

Hun påpeker at selburosen ikke bare er et symbol i Norge, men også internasjonalt. Rosen brukes i for eksempel både kristendommen og islam.

Hun sier følgende om at rosene og engelske ord som «WE» og «ME» kobles sammen:

– Det er i tråd med historikken hvis de bruker rosesymbolet for å markere at de er stjerner og lederstjerner, sier Sundbø.

– Jeg har ikke helt skjønt hvorfor de bruker engelske ord, men jeg kan ikke se det på noen annen måte enn at de ønsker å være i en internasjonal setting, legger hun til.

Caroline Graham Hansen i den nye landslagsdrakten. Drakten skal blant annet brukes i sommerens fotball-VM.  Foto: Nike

Fornøyd ordfører

Åttebladsrosen er altså mer internasjonal enn norsk, men forbindes altså gjerne med Norge og Selbu.

– Det er veldig artig at den brukes, sier Selbu-ordfører Ole Morten Balstad.

At det selburosen kobles til engelske ord som «ME» og «WE» synes han er helt greit.

– Selburosen er internasjonal, så jeg synes det er helt i tråd med tiden at det brukes engelske ord.