Hilde Aders fra Kvæfjord er ikke uvant med å gå til topps. Til topps kom hun også lørdag i det bratte K3-løpet i Italia, som inngår i verdensserien i vertikalløp. Aders var femte beste kvinne. Tiden ble 2.41,23 i den 9,7 kilometer lange løypa, som gikk over 3.036 høydemeter.

– Jeg er kjempefornøyd med å komme i mål blant de ti beste i dette selskapet. Konkurransen er tøff, sier Aders.

Sistnevnte utsagn gjelder både de hun kjemper mot, og vel så mye traseene. Vertikalløp er stigning hele veien, og K3-konkurransen er den eneste i verdensserien som er trippel, altså over 3.000 høydemeter.

Ny utfordring

– Det var bra merket for hver 500 høydemeter, og litt spesielt å se at jeg hadde 2.000 høydemeter igjen da jeg allerede hadde løpt 1.000, sier hun.

Da det var bratt måtte løperne på flere steder nærmest krype. Det skulle bli verre, og på enkelte steder var det satt opp tau for at deltakerne skulle dra seg opp og fram.

– Jeg er vant til bakkeløp, og dette var ei ny erfaring med to timer og 41 minutter med stigning, sier Aders.

På det høyeste punktet var løperne 3.538 meter over havet.

– Det var utfordrende da vi passerte 3.000 meter. Kroppen jobbet hardt, og pusten gikk tyngre i den tynne lufta enn jeg er vant til, sier kvæfjerdingen.

Hun åpnet rolig og prøvde å finne et fornuftig tempo med tanke på å komme til mål. Ved 1.200 høydemeter gikk det rett opp på sleipt underlag. Aders forserte i feltet, tok igjen mange og la seg inn på sjuendeplass. Løypa var steinete de siste 500 høydemeterne. Da klatret Aders til femteplass.

- Alt jeg liker

Hun fulgte opp gode prestasjoner fra tidligere i sommer. Søndag 22. juli tok Aders 3.-plass i Dolomites Skyrace etter 16.-plass i Canazei Vertical dagen i forveien. Hun har også tredjeplass fra Trentapassi Vertical og femteplass fra Zegama Vertical fra tidligere i sesongen av topp ti-plasseringer.

Hun syns det er vanskelig å sammenligne løpene.

– Dette var en trippel vertikal. På løp med «bare» 1.000 høydemeter svir det litt mer fordi det går fortere. Samtidig er konkurransetiden over på 45-50 minutter, mens det denne gang var mye seigere og også en utfordring fordi vi kom opp i høyden. Jeg liker egentlig litt lange løp, og dette hadde litt av alt jeg liker, sier Aders.

Hun sikter til stier i fin skog, gamle steinhus i omgivelsene, kryping i gress, som var utfordrende siden det ikke var sti, og teknisk og luftig klatring de siste 500 høydemeterne.

– Men for å si det slik: Jeg tar ikke med en gang et nytt løp som går rett opp på denne måten, humrer Aders.

Hun har likevel ambisjoner om å stille til start i vertikalverdensserien også kommende fredag. Da i Tromsø og Blåmann Vertical.