Kvæfjerdingen vant det 31 kilometer lange Hermannslauf i Tyskland på tiden 2.06,41. Det var litt bak hennes egen vinnertid fra i fjor, men samtidig bedre enn tiden fra 2015. Aders fikk for tredje året på rad laurbærkrans over hodet rett før mål.
Opplevelse
– Det var en kjempeopplevelse å vinne løpet igjen. Jeg har slitt en del med hofte og rygg denne våren. Plagene er ikke helt borte. Det er herlig å krysse mållinja og kjenne at kroppen har spilt på lag. I tillegg var været varmt og fint, så det var utrolig mange tilskuere. Det er litt av et kick når det brøles og heies langs samtlige 31 kilometer gjennom skogen. Det er rett og slett artig å vinne løp, en opplevelse som jeg setter stor pris på, sier Aders.
Underveis fungerte det helt greit for Aders, som syns beina var litt daffe i starten.
– Etter 20 kilometer ble det egentlig bare gøy. Da var det jo bare tur-retur Borkenes-Målneset igjen, og det er jo ikke så langt. Jeg bruker å lage meg sånne mentale etapper i hodet underveis på lange løp. Jeg fokuserte hele tiden på å holde jevn fart, både bortover, oppover og nedover, sier hun.
Stolt av far, søster og bror
For Aders er det noe eget ved Hermannslauf, som går mellom Detmold og Bielefeld i hjemlandet til Aders’ far.
– Hermannslauf er et viktig løp for meg først og fremst fordi det er en familietur hvor vi bor hos onkel og tante, og mange andre slektninger samles. Dette året var det ekstra artig da pappa Christoph og søstera mi Eirin gikk turmarsjen sammen med en onkel av meg, og bror Lars fullførte løpet. I påsken var det første gang han løp 20 kilometer, og han løp hele veien og kom i mål på en flott tid, 2 timer og 56 minutter. Jeg har aldri sett han så bleik før, men nå går det bra, sier Aders lattermildt.
