Du vil ikke se spillere og ledelse gå til kamp for å tape, men trener Per Olsen er dønn ærlig før søndagens oppgjør i norgesmesterskapet.
– Sjansene til å få en morsom opplevelse er bra. Sjansene for å slå Skrim er usedvanlig små, sier Olsen.
Nivåforskjell
Skrim fra Kongsberg ble nummer sju i eliteserien i fjor. I tilsvarende cuprunde i fjor, tapte Harstad 12-36 for Nordstand, som havnet på niendeplass i toppdivisjonen.
– Vi skal bruke cupkampen til å kjenne på hva dette nivået innebærer, og se hvor gode vi kan bli og hvor sterk vi må være. Rett og slett går vi på banen for å bli mer kjent med hverandre; vi har et nytt lag, sier treneren.
– I fotball smalt en rekke cupbomber. Kan slike komme også i håndball?
– Dette må ses i sammenheng med nivåforskjellen. Vi er i nordnorsk 2.-divisjon. Skrim var det sjuende beste laget i eliteserien i fjor. Trine Haugstad ble kåret til ligaens beste midtback. Vi skal måle oss mot topp sju i Norge, og Norge er i europatoppen i håndball, ja, for så vidt også i verdenstoppen, svarer Olsen.
– Skrim er ikke blant de aller beste, og vi kan få fine opplevelser underveis, men det er naivt å tro at vi skal slå dem. Når de begynner å løpe, hva skal vi gjøre da? Ja, hva skal vi gjøre, gjentar Olsen og humrer.
Skal kvalifisere seg
Cupen er for Harstad en ren bonus, som gir både erfarne ringrever og ungjenter en spennende opplevelse. Det er likevel seriespillet som betyr noe. Kommende vinter betyr det mer enn ellers. Seriesystemet legges om ved sesongslutt. Skal Harstad fortsatt være et 2.-divisjonslag, må jentene prestere og bli blant de tre beste. Da får Harstad spille i nasjonal serie neste år i stedet for en landsdelsserie.
– Klubben sier vi skal kvalifisere oss til allnorsk 2.-divisjon, og det skal vi oppnå, sier Olsen.
– Basert på det jeg ser i treningshverdagen, har vi en sterk stall. Både teknisk og basismessig er vi gode. Vi har en sterk bakre rekke med gode skyttere, samt dyktige kant- og strekspillere. Samtidig er det spennende. Sekseren vil være tilnærmet helt ny sammenlignet med forrige sesong. Stallen er stor, men vi er samtidig sårbare for skader på nøkkelspillere.
Trenerdatteren Anette Linaker Olsen er tilbake. Hun vil bli en hærfører med sin eliteerfaring fra Storhamar og Gjøvik. Ny i laget er Eli-Jeanette Olsen. Kvæfjerdingen har spilt for Gjerpen, men er flyttet hjem igjen grunnet jobb.
– Disse har vært ute og lært på høyeste nivå. Selvsagt blir deres erfaring nyttig. Andre bærebjelker er Marthe Røisland i mål, Marita Hodel Gudmunsen på back og Heidi Helgesen på strek - alle rutinerte spillere. Så får ungjentene og de øvrige se og lære av disse. Sammen vil denne gjengen underholde, spår Olsen.
Han gleder seg over stallens yngste spillere, som han mener har noe å bidra meg.
– Min erfaring med unge spillere er at de mangler basisferdigheter når de rykker opp til seniornivå. De yngste hos oss har derimot denne biten på plass. Selvsagt mangler de litt muskler, men det er enklere å gjøre noe med enn om man i tillegg må bruke tid på basisøvelser de burde ha lært før de tok dette steget, sier Olsen.
