Karoline Pettersen bestemte seg etter å ha sett en fitnesskonkurranse på nett for halvannet år siden. Om to måneder er hun ved målet.

Ett døgn etter at Harstad Tidende har fulgt ei av treningsøktene hennes, møter vi en solblid 21-åring omkranset av tre bjeffende og nysgjerrige hunder i Sørvik. Karoline Pettersen satser hjemmefra, og en stor del av forberedelsene til Sandefjord Open 28.-29. mars gjøres på kjøkkenet hjemme hos foreldrene. Nedtellingen mot konkurransedebuten innen grenen body fitness er for alvor i gang.

– Mange tror treningen er det verste og viktigste, men matinntaket har vel så stor betydning. Hvis jeg ikke spiser rett mat og følger dietten, hjelper det ikke uansett hvor mye jeg trener, sier Karoline.

Bakgrunnen fra kokkelinja på videregående kommer godt med. Hun tar plass ved kjøkkenbenken og setter umiddelbart i gang produksjon av pannekaker - av den sunne sorten. Haugen vokser seg stor mens hun prater om bakgrunnen for satsingen. Den gang hun dro på fitnesshow sammen med ei venninne og ble frelst. Hun skulle bli en av dem. Da hadde Karoline trent styrke målbevisst i ett år allerede, men først 6. desember i fjor falt puslespillet på plass.

– Da besto jeg opptaksprøven ved Kaliber gym i Trondheim og fikk Arve Kristoffersen som konkurransetrener. Vi var 50 som venter på tur til å bli sluppet inn i et rom. Der var sju dommere, som bedømte meg i bikini. De så om fysikk og muskelmasse hadde potensial for å kunne stille i fitness.

5.000 følgere

Det hadde hun. Karoline veide drøyt 66 kilo, fordelt på 159,5 centimeter, da oppkjøringen startet. Nå er hun nede i 58-59 kilo, og ytterligere fem-seks kilo skal bort før hun entrer scenen siste helga i mars. Da skal kroppen ha X-faktoren, bokstavlig talt. Bred overkropp, smal midje og store lår.

– Body fitness handler ikke om å ha størst mulig muskler, men en jevn fysikk og symmetri. Utgangspunktet mitt var å stille i bikini fitness, som jeg synes er fint å se på fordi utøverne ikke er for store, men mine muskler ble nettopp det. Dessuten liker jeg tanker om at det ligger mye mer arbeid bak body fitness. Derfor gikk jeg opp til neste klasse. Jeg har derimot ingen planer om å ta steget til kroppsbygging, sier Karoline.

Hun er på treningsstudio fem ganger i uka. Tre økter for ben og to for overkropp. 21-åringen har ei treningsdagbok. I den noterer hun etter hver øvelse. Detaljene skiller de som vinner og de som ikke følger planen.

– Jeg var hverdagsmosjonist fra jeg begynte å trene styrke som 16-åringen. Nå går jeg all in. Forskjellen er stor. Skal jeg lykkes, må jeg være nøye. Jeg er i dialog med treneren et par ganger om dagen. Oppfølgingen må være såpass tett.

Det er ikke bare for seg selv og treneren at hverdagen dokumenteres. Daglig oppdaterer hun instagramkontoen sin med ett eller flere bilder eller filmklipp; enten fra trening, poserende i bikini, før og nå-sammenligninger, samt måltider. Raskt har Pettersen fått 5.000 følgere.

– Tilbakemeldingene er at jeg er til inspirasjon for andre. Likes og kommentarer gir meg mye, og jeg bruker Instagram bevisst i så måte.

Stolt mor

Stabelen med pannekaker serveres lekkert dandert med friske bær. Karoline forteller om menyen. Kostholdet er variert. Mens måltidet inntas kommer mor Heidi Davidsen til bordet. Det uungåelige spørsmålet må stilles: Hvordan er det å se datteren eksponere seg selv lettkledd for å fremme resultatene av treningen, og senere skal bedømmes på kropp fra en scene?

– Kroppsfokuset var litt ekkelt i starten. Det så egoistisk ut. Jeg fikk følelsen: ”se på meg, se på meg”, sier mamma Heidi.

– Akkurat som at Petter Northug er nødt til å være opptatt av seg selv, må Karoline gjøre det samme for å lykkes. Alle satsende idrettsfolk må ta hensyn til det de driver med. Raskt gikk det opp for meg at fitness er en seriøs sport.

– Nå synes jeg det er stilig, og jeg ser store forandringer på bildene fra starten og fram til i dag. Jeg er veldig stolt av deg, og det er pappa også, sier Heidi til datteren.

Hun får et varmt smil tilbake. I omgangskrets og nærmiljø er folk stort sett positive til treningen og satsingen hennes. En gang har hun fått ropt etter seg hvor selvopptatt hun er. Ikke alle vennskap har holdt.

– Vennskap er ikke å være ute på byen eller på fest i helgene. Det handler om å akseptere deg for den du er og være glade på andres vegne. Hvis venner ikke godtar at jeg satser på trening for å konkurrere, og derfor ikke kan feste i helgene, tenker jeg at det er deres tap.

– Dopingfri

Karoline har ingen problemer med å erkjenne at hun har et stort kroppsfokus.

– Det hører med i denne sporten. Til slutt skal jeg uansett stå på en scene i bikini og posere. Jeg derfor tore å by på meg selv. Jeg kan ikke være redd eller skjemmes over kroppen min. På scenen må jeg utstråle trygghet. Jeg må se ut som en vinner. Ser dommerne at jeg tviler, har jeg ingen sjanse.

– Noen tenker at det er greit å vinne. Jeg tenker at jeg skal vinne, sier hun.

Men snarveier vil hun ikke ta.

– Jeg har ikke fått tilbud om dop. Skulle det komme, vil jeg takke nei. Har jeg kommet dit jeg er i dag dopingfri, skal jeg klare meg uten også på resten av fitnessreisen min, fastslår hun.

Drømmen er å debutere med seier i Sandefjord. Skulle det ikke gå, satser hun uansett utfall friskt videre mot Oslo Grand Prix 11. april.

– Uka etter skal jeg spise usunt og bare kose meg. Hvis konkurransene i Sandefjord og Oslo viser at jeg har noe å bidra med, kjører jeg på til høsten igjen mot nye utfordringer.