Holtås sovnet inn 17. desember. Han ble 84 år. Begravelsen finner sted i Skånland kirke 28. desember.
Holtås er den største skiprofilen en lokal klubb har fostret.
– Han var en landskjent løper, rett bak de aller beste, og fikk flere representasjonsoppgaver, erindrer Hans Langer Werp fra Skotselv i Buskerud.
Werp har publisert artikkelen «Ingmund Holtås, seig nordlending med kongepokal i stafett», og har gitt Harstad Tidende tillatelse til å gjengi denne.
Oppdaget
Werp skildrer hvordan Holtås fra Kjønna IL i Skånland satte sitt preg på epoken sent på 50-tallet og tidlig 60-tall med en rekke fine plasseringer.
Holtås dukket opp på resultatlistene i norgesmesterskapet i Drammen i 1956 med 35.-plass på tremila og 18.-plass på 15-kilometeren. Han klatret jevnt på listene i de påfølgende sesongene, og ble etter hvert lagt merke til i skiledelsen. Trolig var det fjerdeplassen i VM-uttaksrennet i Rindal som ga plass i Norges tropp til mesterskapet i Lahti i 1958. Seirer i Le Brassus og Les Rousses i ei sveitsisk-fransk langrennsuke, og fjerdeplass i NM, spilte trolig også inn.
Gjennombrudd
Det ble ingen suksess i Lahti-VM, verken for Holtås eller de andre nordmennene, men skånlendingen kom med i satsingen under den nye rikstreneren Kristen Kvello.
I Werps artikkel stilles det spørsmål om treningsmengden ble for stor før 1959-sesongen. Holtås klarte ikke å kopiere prestasjonene fra sesongen i forveien.
I 1960 gikk det bedre. Han ble nummer seks på 15 kilometer under NM på Nedre Eiker, men det holdt ikke til OL-tur. Han var reserve til lekene i Squaw Valley. Han tok igjen på ettervinteren og ble nummer tre på femmila i NM. I Holmenkollen satte han sitt preg på femmila og tok enda en tredjeplass. Han vant også Djurgårdsloppet i Stockholm, som den gang raget høyt. I 15 av 26 starter i 1960-sesongen var Holtås blant de tre beste, og dette ble betraktet som hans virkelige gjennombrudd.
Stafetter og kongepokal
1961 ble også en god sesong for den da 28-årige Holtås. Han hadde flyttet sørover og konkurrerte nå for BUL. Ifølge artikkelen til Werp, gjorde Holtås kanskje sitt beste renn da han som ankermann sikret BUL stafettseier i Østby-stafetten foran to svenske lag med Sixten Jernberg og Rolf Rämsgård på sisteetappen. Holtås hadde et forsprang på 28 sekunder, og få levnet løperen en sjanse.
– Holtås gjorde alle tips til skamme. Han økte forspranget. Trolig var dette Holtås’ beste løp i karrieren. Å slå Jernberg den gangen var en bragd, skriver Werp.
Holtås vant NM-stafetten med BUL to år på rad i 1961 og 62. I Molde i 1962 gikk Holtås for andrelaget til BUL. Også her var han satt opp på ankeretappen, og oppgaven var å holde både BULs førstelag og Freidig, med storløperen Harald Grønningen, bak seg. Da Grønningen nærmet seg, slo Holtås inn turboen og kom i mål sju sekunder før favoritten. Dette året var kongepokalen satt opp i stafett, og Holtås vant den sammen med Alv Storelvmo og Arne Jensen. I det samme mesterskapet ble Holtås nummer tre på femmila.
Denne vinteren representerte han Norge i VM i Zakopane, men måtte bryte på femmila.
Holtås fortalte i et intervju med Harstad Tidende i 2006 at en bilulykke i første halvdel av 60-tallet satte en stopper for karrieren på toppnivå, men Holtås vant sin siste NM-medalje da han bidro til sølv for Mo Skilag i NM-stafetten i 1962.
Fra Holtås ble den første medaljevinner for senior skulle det gå 47 år før neste lokale utøver klarte samme bragd. Erlend Hoff tok bronse på femmila på Røros i 2009.
