Kenneth Mikkelsen speider utover gressmatta i Krafthallen. Her holder Medkilas 5-åringer på med fotballen i sitt aller første stadium. Det handler om ørsmå drypp av fotball-læring. Drikkepausene er derimot mange. Og porsjonen av den elleville spillegleden dyrkes fram. Det resulterer i mye smil og latter hos den store gjengen av unge fotballspillere som har noen av sine første spark på ballen denne torsdags ettermiddagen. Blant dem er sønnen Kristoffer (5).
– Vi har to små barn, som er det viktigste vi har i livet. Når det nærmet seg skolealderen så skulle vi flytte hjem for å gi dem en trygg og god oppvekst i nærheten av familie og besteforeldre, sier narvikingen som har slått seg ned i Medkila.
Kontrastfylt
For Mikkelsen var dette på mange måter nye toner i forhold til hva som brukte å være hans hverdag. Han kan nemlig se tilbake på et liv som en sentral del av en toppidrettskultur hvor man mer eller mindre utelukkende ble målt gjennom prestasjoner og resultater. Dette livet startet i 2006. Da tok Rune Skarsfjord med seg snippesken fra Rosenborg til FK Haugesund. Da ville han ha med seg Mikkelsen som assistenttrener i sitt trenerteam.
– Det ble en fantastisk flott periode som assistenttrener her. Høydepunktet ble helt klart å stå på trenerbenken på Ullevaal da laget hadde kjempet seg fram til cupfinale mot Lillestrøm. Selv om det endte i 0-2-tap, var dette et høydepunkt i jobben som assistenttrener i en flott periode av trenerkarrieren som varte i tre år.
Da Skarsfjord var ferdig i Haugesund, ble duoen splittet. For Mikkelsen dukket det opp et tilbud hos Lyn og Norges Toppidrettsgymnas, som han takket ja til.
– I min tid som trener har noe av det mest inspirerende å få ha jobbet tett på flere unge spillere på høyt nasjonalt nivå. Håvard Nordtveit i Haugesund og Mats Møller Dæhli og Morten Thorsby i Lyn, Bård Finne i SK Brann. Fellestrekket til disse spillerne var at de hadde den indre motivasjonen og lysten til å trene mye. For det handler til syvende og sist om å ta valg. Summen av disse valgene utgjør ikke så stor forskjell fra dag til dag, men over tid blir forskjellen formidabel. Det er i hverdagen slaget står, det er her jeg mener forskjellen på det beste og nestbeste ligger. sier Mikkelsen.
Seks år i Bergens stolthet
Etter to år i Lyn fikk Mikkelsen en ny stor mulighet. I 2010 fikk Mikkelsen sjansen til å gjøre sitt største karrieresprang. I Brann fikk Steinar Nilsen sparken. Opp rykket assistenttrener Rune Skarsfjord. Og han ville gjerne ha med seg sin assistent fra Haugesund-tida i teamet som skulle lede Bergens stolthet i eliteserien.
– Det var min sjanse til å ta del i toppen av norsk fotball. Det dreier seg om en stor og attraktiv klubb som befant seg i toppen av norsk fotball. For meg var dette en stor og attraktiv klubb og en stor sjanse. Og jeg angrer ikke på at jeg hoppet på denne muligheten, sier Mikkelsen.
Den bergenske interessen for sin fotballklubb er velkjent. De fikk også Mikkelsen merke.
– Interessen var enorm og presset var konstant. Dette dreide seg om galskap, ekte lidenskap og et enormt trøkk. Men det kunne jeg jo også like. Dette var nemlig med på å få ut det aller beste av hver enkelt som var tilknyttet klubben, sier Mikkelsen, og fortsetter å forklare om en hverdag full av journalister og styr.
Han fikk med seg en ny cupfinale mot Aalesund tilbake i 2012. Det endte med 1-2-tap. Mens fotballtrenere er ferskvare, har Mikkelsen vært en av de lengstlevende på toppnivå, med seks sesonger på Brann-benken fra 2011 til 2017. Han samarbeidet både med Rune Skarsfjord, Rikard Norling og Lars Arne Nilsen i sin trenerperiode.
– Seks år er lenge nok i en jobb i toppfotballen. Det var tider der jeg aldri hadde en helg fri i sesongen. Det var ikke familievennlig. I helgene var vi alltid på reise. Derfor så jeg aldri familien da, sier Mikkelsen, og utdyper:
– Jeg har hørt om mange som har hoppet fra jobb til jobb i toppfotballen. Mange av dem er skilt.
Ros til rektor
Da perioden i Bergen var over, falt veldig mange brikker på plass for en fortsettelse av tilværelsen i Harstad. For Mikkelsen åpnet det seg en posisjon i Heggen videregående skoles ledergruppe.
– At vi kom til Harstad skal Ole-Martin Linaker ha en stor del av æren for. Han har stilt veldig opp for meg i denne perioden, og er et godt menneske. På Heggen finnes det for øvrig mange dyktige mennesker som også har ett godt hjerte, og det er noe som man setter ekstra pris på når man har blitt erfaren på dette området, sier Mikkelsen.
Men han kommer foreløpig ikke til å være noen kandidat til å lede verken HIL eller Medkila.
– Vi har flyttet til Harstad for å prioritere familielivet. Skal man da ha en eventuell trenergjerning gående, så vil man ikke se noe til verken kone eller unger. Derfor er det for tida uaktuelt, sier Mikkelsen.
Han avviser imidlertid ikke at det blir aktuelt å jobbe med fotball i framtida.
– Jeg sitter jo med en god porsjon med fotballkunnskap. Og fotballen er jo i rask endring. Derfor er skal man aldri si aldri i denne sammenhengen, sier Mikkelsen.
