– Beslutningen om min fremtid som trener for A-laget til er tatt, sier han.

– Jeg slutter som trener, uansett hva som skjer. Det valget har jeg tatt, og kommer ikke til å endre på det. Det har vært artig å ha vært med denne sesongen, men det er så mange faktorer som spiller inn.

– Det er mye som må gjørs som jeg ikke ser blir tatt tak i, og da er jeg redd vi blir stående på stedet hvil, sier Olsen som ikke ønsker å utdype dette nærmere.

Oppgjøret som såden var lite å skrive hjem om. 2–1 i avslutninger på mål sier det meste om en sjansefattig kamp, der ingen av lagene viste offensive kvaliteter å være stolte over.

Olsens eneste lyspunkt

var at den defensive strukturen fungerte etter planen.

Vante forsvarsspillere

– Vi holder nullen, og har bra kontroll defensivt. Vi har spilt de to siste kampene nesten uten forsvarsspillere, noe som har skapt stor ubalanse i de bakre rekkene.

– I dag hadde vi for første gang på lenge en forsvarsfirer bestående av vante forsvarsspillere, noe som ga oss en solid defensiv trygghet.

– Det var først og fremst fremover det sviktet. Vi er for tannløse og skaper altfor lite. Verken Thomas (Winstad), eller Nikica (Kosutic) er i spesielt godt slag. De utgjør ingen trussel verken på farten eller i bakrom. Da blir det rett og slett enkelt for sterke LSK-forsvarere å ta dem ut av kampen, sier Olsen som oppsummerer sesongen på hjemmebane slik:

Kjempeskuffet

– Skal vi bli et godt lag må vi vinne på hjemmebane. Det har vi ikke gjort. Jeg er kjempeskuffet spesielt over poengsankingen hjemme, men også på bortebane har vi ikke levert gode nok resultater. Jeg er heller ikke fornøyd med min egen innsats som trener, sier han.

bare nesten: Magnus Kjelseth har fem LSK 2-spillere rundt seg når han tråkler seg inn i sekstenmetere, men nok en gang avverges forsøket. Foto: Andreas Isachsen