Det sier langrennsløperen Martin Østberg om det som skjedde under Ekstremløpet i Tromsø 25. august i år. Motbakkeløpet, som er første del av Midnight Sun Marathons trippelkonkurranse Tromsø Mountain Challenge, hadde Medkila Skilag-junioren i sitt startfelt. Med start fra TUIL arena skulle Fløyen forseres. Det var et løp som er rundt 2,6 kilometer langt, men hvor 420 høydemeter skulle tilbakelegges. Løpstida på vinneren var forventet å ligge på rundt 18 minutter. Ikke lenge etter hadde Østberg tatt mål av seg å bryte mållinja.
– Det føltes ut som jeg var i grei form underveis. Det eneste som jeg kjente var at jeg slet litt med pusten halvveis, sier Østberg.
Men likevel klarte 19-åringen å gjennomføre et godt løp. Han bryter målstreken på tida 21.28. Dermed er han årets 16. raskeste løper oppover Fløya i 2017. Utmattet kaster han seg ned i målområdet sammen med de andre løperne som allerede har krysset mållinja.
Hjelpeløs
Men for Østberg var det her at det virkelig begynte å bli dramatisk for langrennsløperen fra Kanebogen.
– Etter løp som dette bruker man vanligvis å roe seg ned og å gradvis komme til hektene etter kraftanstrengelsen. Men det skjedde ikke denne gangen, sier Østberg, og fortsetter sin beretning.
– Jeg prøver å få pustet inn, men sliter med å få inn oksygen. Når jeg prøver å bevege meg, så klarer jeg heller ikke det, sier Østberg.
– Jeg husker at jeg febrilsk prøvde å bevege en finger. Men jeg var sjanseløs. Kroppen min var rett og slett låst av, sier Medkila-løperen.
– Noe var galt
På startstreken sto også Lødingen-løperen, Anette Kjellbergvik. Hun løp inn til tida 24.05, og kom i mål drøyt to og et halvt minutt etter sin langrennskollega fra Medkila Skilag.
– Det jeg så da jeg kom i mål var et helt normalt målområde. Der lå utøverne strødd utover, som er helt vanlig etter en tøff idrettskonkurranse. Blant dem var Martin Østberg, sier Kjellbergvik.
Hun kom seg relativt raskt til hektene i målområdet.
– Det høljeregnet og var dårlig vær. Derfor kom jeg meg raskt inn for å skifte og få i meg næring, sier Kjellbergvik.
Etter ti-femten minutter, vendte hun tilbake til målområdet før nedstigningen. Da ser hun at Østberg fortsatt ligger på akkurat samme sted. Da skjønte hun at ting ikke var som de skulle være.
– Jeg gikk bort til han og så at noe var galt. Han var kald og lå i masse slim. Han var også helt borte, og svarte ikke annet enn unntaksvise enstavelsesord. Derfor var vi raske med å få han innendørs. Etter hvert kom det leger til, før han ble fraktet ned fjellheisen hvor ambulansen ventet, forklarer Kjellbergvik.
Ser framover
Nede i Tromsdalen starter igjen minnet å fungere for Østberg.
– Jeg er nedkjølt og kald, og får medisin. Så går turen videre til sykehuset for videre sjekk. Flere leger har konkludert forskjellig i hva som var årsaken til dette. Noen sier anfall av hyperventilering, mens andre relaterer dette til astmaplager, sier Østberg.
Han legger ikke skjul på at opplevelsen har satt en skikkelig støkk i han.
– Min følelse er at det fort kunne ha gått verre. Det er en ekkel opplevelse som jeg prøver å legge bak meg, sier Østberg.
Han er klar for en ny vinter med startnummer på brystet.
– Jeg ble syk i etterkant av Ekstremløpet, og har nettopp friskmeldt meg selv. Derfor vil mitt fokus ligge på opptreningen til vinteren. Jeg stresser ikke. Men jeg håper på å ta steg. Jeg føler selv at jeg har blitt både raskere og sterkere, sier Østberg.
