– Hvor mye trener du?
– 20 timer i uken. Mesteparten av treningen jeg gjør er intervaller og langturer på fire til seks timer. Det blir også litt styrketrening på vinteren, når det ikke er sykkelsesong.
– Hvilke ambisjoner har du?
– Jeg vil bli proff og ha muligheten til å leve av syklingen. Min største drøm er å vinne Paris Roubaix.
– Hvordan ser fremtiden din ut?
– Jeg har to år igjen på NTG i Kongsvinger. Der skal jeg utvikle meg som rytter, og få generell studiekompetanse. Når jeg er ferdig på NTG, handler det om å komme seg på et kontinentallag. Kontinentallag konkurrerer på det tredje beste nivået i verden. Det blir kanskje vanskelig å komme meg inn på et kontinentallag året etter jeg er ferdig på NTG, men etter hvert skal det være fullt mulig.
– Hva gjør sykling spesielt?
– Det er en individuell idrett, samtidig som det er en lagidrett. Uten et godt lag rundt deg, har du dårlige muligheter for å gjøre det bra, samtidig som man må levere varene selv også. Det er en idrett som utsetter kroppen for en ekstrem påkjenning. Den krever ekstremt mye trening. Det er en utholdenhetsidrett som går på kapasitet. Sykling er i tillegg en risikosport. Man sykler i et felt, tett på hverandre, på lette sykler i høyt tempo. Det er ikke så mye som skal til for at noen velter. Jeg har unngått de verste krasjene, men jeg har krasjet jeg også. Jeg har kommet greit unna med ikke noe mer enn hjernerystelser og skrubbsår etter velt så langt i sykkelkarrieren min.
– Hva er det beste med sykling?
– Man forholder seg ikke til en og samme idrettsarena. Idrettsarenaen til sykling er overtalt det går en vei. Man får se så utrolig mye vakkert og opplever nye steder nesten hver gang man konkurrerer. Det er en frihetsfølelse.
– Hva er det verste med sykling?
– Det må være de lange, sure øktene i dårlig vær. Da snakker jeg om å sykle en femtimersøkt i regn og kanskje åtte grader. De øktene må man bare komme seg gjennom slik at man kan dra hjem for å slappe av.
– Hvordan er det å drive med sykkel i Kongsvinger?
– Jeg trener med landets beste juniorryttere, og har landets beste trenere. Det var derfor jeg flyttet dit, for å få best mulig treningsmiljø.
– Hvor mye betyr idretten for deg?
– Den betyr nesten alt for øyeblikket. Jeg prioriterer få ting foran syklingen. Det er det som kommer først. Idretten og familie er det jeg setter høyest. Det betyr ikke at jeg dropper venner og skole, men hvis det står mellom å legge seg tidligere på kvelden for å forberede seg til en økt dagen etter, eller å være en time lengre hos en kompis, legger jeg meg tidligere.
– Hva fikk deg til å bli interessert i sykkel?
– Jeg har syklet siden jeg var en liten gutt. Da syklet jeg bare med venner, og for å komme meg fra A til B og diverse. Jeg hadde en periode da jeg var ganske inaktiv, noe jeg ville endre på. Jeg hadde noen kompiser som syklet mye. Jeg ble med en gang og likte det veldig godt. Senere prøvde jeg også terrengsykling med pappa. Til konfirmasjonen min kjøpte jeg meg en landeveissykkel. Jeg utviklet interessen min gradvis, og når progresjonen kom i tillegg hjalp det også veldig på motivasjonen.
– Hvorfor tror du at du har lyktes med idretten?
– Jeg ble veldig fort dedikert. Helt siden jeg fikk en vanvittig interesse for sykkel, har jeg sugd til meg tips av andre syklister. Jeg har likt å lære om sykling, både fra internett og fra folk i sykkelmiljøet. Jeg har vært seriøs og nøye helt siden jeg ble interessert. Jeg er en 24-timersutøver og det har jeg vært lenge.
– Hva tror du er viktig å gjøre for å bli god?
– Man må være dedikert, man må trene jevnlig, og man må tenke langsiktig.
– Hvordan ser en perfekt dag ut?
– Jeg står opp i åttetiden og spiser frokost. Det er 30 grader og sol ute. Jeg sykler en rolig restitusjonstur på 90 min med noen venner. Vi tar oss en kaffestopp, slapper av og snakker. Når jeg kommer hjem ser jeg litt på Netflix, lager god mat med venner, og slapper av.
– Største opptur?
– Det må være da jeg fikk telefon fra NTG i Kongsvinger, og de fortalte at jeg kom inn. Det var uventet og kom som et sjokk. Jeg svevde på en sky, fordi da visste jeg at det ville bli tre år med de beste treningsmulighetene og de beste forutsetningene for utvikling.
– Største nedtur?
– Jeg og to kompiser hadde en vanlig treningsøkt i Kongsvinger i fjor høst. Kompisene mine krasjet, den ene havnet i koma og svevde mellom liv og død. Han overlevde heldigvis og er tilbake i trening. Det var en veldig fæl og surrealistisk opplevelse.
– Største bragd?
– Kanskje det må være da jeg holdt tritt mot mål med folk jeg så opp til i klubben tidlig i sykkelkarrieren min. Den opplevelsen gjorde nok at interessen min utviklet seg slik den gjorde. Der og da føltes det som en stor bragd, selv om jeg håper på oppnå større ting enn det nå.
– Favorittlag?
– Team Sky.
– Favorittutøver?
– Fabian Cancellara er favoritten min, men han har jo lagt sykkelskoene på hylla. Ut av dem som fortsatt konkurrerer blir det Edvald Boasson Hagen.
– Beste konkurrent?
– Even Olsen.
