Nå håper hun på at ankelen blir bra igjen, slik at hun kan satse for fullt på syklingen. Derfor fortsetter hun ikke med videre studier til neste år.
Salminen Klæboe, som har vært både ungdoms- og norgesmester, er den lokale syklisten som har nådd lengst. I fjor hadde hun ambisjoner om uttak til både EM og VM, men skademarerittet som inntraff forrige sesong for Salminen Klæboe ble hindringen.
Det var i mai i fjor, under en lagtempo-økt, at syklisten foran Salminen Klæboe brått måtte bremse. I 60 kilometer i timen rakk ikke Salminen Klæboe å reagere, og hun ble kastet over sykkelstyret ti meter ned i en skråning. En forslått kropp og en brukket ankel var resultatet.
Seks uker senere var hun tilbake med rolig trening på sykkelen. I august vant hun Birkebeinerrittet, men både treningsøkter og ritt ble gjennomført med store smerter, og i november fikk hun den nedslående beskjeden om at hun hadde syklet hele høstsesongen med et ankelbrudd som ikke var grodd. Eneste vei tilbake på sykkelen var via en komplisert operasjon, og da den ble gjennomført i januar ble det funnet flere ting å rette på enn det som var forventet.
Forsiktig på sykkelen igjen
Etter operasjonen opplevde Salminen Klæboe så store smerter at hun slet med å sove.
– Smertene har heldigvis gått over nå, men det har vært en vanskelig vinter. Den første måneden etter operasjonen var smertene intense. Jeg var veldig sliten, og begynte å tvile på om jeg skulle komme på sykkelen igjen, forteller hun.
Salminen Klæboe har det bedre nå, og hun har begynt med noen rolige økter på sykkelen. Da overskuddet kom tilbake fulgte motivasjonen med.
– Foreløpig har jeg ikke noe tidsperspektiv på når jeg kan starte opptrening for fullt. Det er foten og kroppen som setter grensene for hva jeg tåler og hvor mye jeg kan trene. Jeg har den beste oppfølgingen man kan ha med fysioterapeut og koordinator Ole Morten Tunes, som er tilknyttet Olympiatoppen i denne rehabiliteringen.
Utsetter studiene
Salminen Klæboe har akkurat fullført den videregående skolegangen på toppidrettsgymnaset NTG Kongsvinger. Til neste år blir hun ikke å fortsette videre studier.
– Jeg skal ikke gjøre noe halvveis. Neste år skal jeg bruke hundre prosent av innsatsen min på å bli skadefri og satse på syklingen. Jeg håper at jeg kan komme tilbake på norsk toppnivå i løpet av de neste årene. Drømmen er å få representere Norge igjen, og å få sykle store internasjonale ritt, sier hun.
Tross skademarerittet hun har opplevd har altså 19-åringen fortsatt tro på at hun kan nå langt.
– De fire siste årene har jeg slitt med skader eller sykdom på en eller annen måte. Når jeg kommer ordentlig tilbake og får kontinuitet i treningen, håper jeg å klare å trene meg opp til et nivå hvor jeg kan være sterkere enn før skadeproblemene. Det vil kreve mye, særlig det å trene opp utholdenheten igjen, men det skal gå an å hente inn. Til neste år tror jeg det blir godt bare å ha idretten å tenke på, forteller hun.
Salminen Klæboe forstår at folk kan være skeptisk til valget om ikke å fortsette med studier.
– Etter alle skadene føler jeg at jeg kommer styrket ut som menneske. Jeg har lært meg å takle motgang i en ung alder, og dette har gitt meg ekstra motivasjon til å lykkes. Syklingen er det jeg ønsker å satse på videre. Dersom jeg satser hundre prosent, blir skadefri og 100 % frisk tror jeg det er fullt mulig
– Mange er selvfølgelig skeptisk til at jeg velger å satse fullt på syklingen, men det hjelper at jeg får god støtte fra mamma og de nærmeste rundt meg.
Rolige økter
Salminen Klæboe har allerede nå begynt med rolige økter på sykkelen.
– Det er ikke mye jeg sykler, men det blir noen rolige økter. Å sykle går helt greit, for jeg får ikke noen store reaksjoner på foten. Tidligere gjorde det vondt å sykle, men det går fint nå. Å gå er mye vanskeligere, for da sliter jeg med smerter. Derfor har jeg fått beskjed om at jeg ikke kan kjøre helt på med syklingen ennå.
– Det går sakte fremover. I januar fikk jeg beskjed om at jeg kunne starte opp igjen etter et halvt år, men nå har det gått over et halvt år, og jeg har fortsatt en lang vei å gå. Det er veldig kjipt, for jeg skulle helst ha vært hundre prosent skadefri.
