Under Tour de Andørja deltok Benedicte Olsen på Ibestadløpet, HT-løpet og sykkelløpet Tour de Andørja for Kids, med mamma Linn-Cecilie Holst heiende på sidelinjen.

– Hun er født med et halvt hjerte, men gjennom mange operasjoner klarer hun å ha en noenlunde grei hverdag. Den har sine begrensninger, og det er ikke alt hun kan være med på. Hun tar blodfortynnende medisiner, og derfor kan hun for eksempel ikke være med på fotballag eller annen kontaktsport, for risikoen hadde blitt for stor dersom hun skulle begynne å blø, forteller mamma Linn-Cecilie Holst.

– Ellers lever hun en så normalt hverdag som mulig. Hun leker med vennene sine, men de vet at hun kan bli raskt sliten, og tar hensyn til det. Benedicte vet om sine begrensninger, og har lært å begrense seg selv helt siden hun kunne gå. Hun har en veldig fin hverdag, sier Holst.

Tøffing

Aldri tidligere hadde Benedicte deltatt på et arrangement som Tour de Andørja.

– Det var Benedicte som bestemte seg for at hun ville være med. Jeg var selvfølgelig skeptisk først, for jeg var redd for at hun ikke skulle fullføre eller bli lei seg hvis hun skulle ha kommet sist, sier Holst.

Glad unge

Morens bekymringer viste seg likevel ikke å være nødvendige. Benedicte både løp og syklet over målstreken. Hun var sliten begge gangene, men likevel med et svært stort smil.

– Dette er første gang hun deltar på et slikt løp, men det er ikke siste gang. Da hun kom i mål utstrålte hun glede, og i ettertid var hun veldig stolt over det hun hadde klart, sier Holst.

– Det er en stor prestasjon av henne å fullføre disse løpene. Hun viser at hun kan gjøre alt dersom hun bare ønsker det, og selv om hun blir veldig raskt sliten klarer hun å hente styrken for å komme i mål. Etter det ene løpet var hun så sliten og kvalm at hun nesten ville kaste opp, men likevel var hun verdens mest fornøyde unge. Hun var stolt over å ha kommet i mål, forteller moren.

– Forbilde

Linn-Cecilie Holst var stolt av datteren sin etter Tour de Andørja. Etter løpene kunne moren fortelle om hvorfor datteren er hennes store forbilde.

– Hun ser ikke problemer med å være med på slike løp i det hele tatt. Benedicte ønsker å være med på alt, og hun klarer det også om hun vil. Jeg beundrer viljestyrken hennes, for hun bestemte seg for å fullføre. Da hun først hadde bestemt seg for at hun skulle over målstreken, gjorde hun det også, sier moren.

– Både det å løpe og sykle såpass langt er veldig tøft for henne, men hun har en såpass stor stå-på-vilje at hun fullfører. Det rett og slett helt fantastisk. Jeg kunne ønske jeg var like fryktløs som henne. Hun er mitt store forbilde, sier hun.

– Selv om hun bare har en halv maskin sprang hun for full masking, legger Holst til.

Gleder seg

Benedicte Olsen har allerede nå bestemt seg for at hun skal være med på Tour de Andørja til neste år, selv om hun ble veldig sliten av å delta på løpene under arrangementet.

– Å være med var kjempeartig. Syklingen likte jeg best, men det var gøy å løpe også, sier Benedicte.

– Det var kjempegøy å komme i mål, og da fikk jeg også medalje. Jeg fikk til sammen tre medaljer for løpene jeg var med på, og det var det morsomste med å være med på Tour de Andørja. Dem må vi henge opp på veggen, for de var så fine, sier hun.

7-åringen er i ettertid glad for at hun bestemte seg for å delta.

– Jeg skal være med til neste år også, for det var kjempegøy å sykle og løpe, sier hun.

Også mamma Linn-Cecilie ser fram til neste gang Benedicte skal delta.

– Hun har kost seg skikkelig, og hun har sagt at dette er det morsomste hun har vært med på. Jeg blir så glad når jeg ser hvor hun stolt hun er av å klare løpene. Når jeg ser hvor glad hun er, blir jeg helt rørt, innerst i hjerterota, sier hun.

– Det var så deilig å se henne komme i mål. Hun har nemlig pratet lenge om både sykkelløp og å springe kappløp, og som mor er det fantastisk å se den gleden hun utstråler. Nå har hun sagt at hun skal trene i hele vinter, slik at hun skal være klar til neste år også, forteller Holst.

TØFF: Her løper Benedicte Olsen og Knut Børge Berg inn mot mål under HT-løpet. Hun var så sliten at leppene var blå, men likevel hadde hun et stort smil rundt munnen.