En kartlegging viser at det er 11 store kunstgressbaner, fem fotballhaller og 54 ballbinger/balløkker med kunstgress i Tromsø. På halvparten av disse brukes miljøskadelig gummigranulat, skriver iTromsø.

Denne uka behandler kommunestyret et forslag om at gummigranulat skal fases ut fra samtlige kunstgressbaner og erstattes av andre typer masser. Hvis forslaget vedtas, må alle som søker om støtte til kunstgressbaner i fremtiden bruke mer miljøvennlige granulattyper. Det vil også bli stilt krav om fungerende oppsamlingssystemer for dem som brøyter banene.

Gamle bildekk

Både bestyrer Kåre Mæhre ved Harstad stadion og Hålogalandshallen og styreleder Dag Solberg i Krafthallen følger debatten med interesse.

– Det kan være greit å skjele til Tromsø og se hvilke funn kommunen har gjort der. Dernest kan det være lurt at vi i Harstad tar en diskusjon og blir enige om hvordan vi ønsker at det skal være i Harstad i fremtiden, sier Solberg.

Han undrer seg over at relativt nye baneflater i Tromsø er på lista over miljøfarlige.

Gummigranulat fremstilles hovedsakelig ved at man kverner gamle bildekk til små kuler, som brukes for å gjøre kunstgressbaner mykere og mer egnet til å spille fotball på. Problemet med granulatene er at de spres utenfor banene – og at de til slutt havner i naturen og havet der det gjør skade.

Daglig leder Hans Richard Larssen i Landsås sier gummigranulatet i Landsåsbanen er laget av gamle bildekk.

– Inntil videre forholder vi oss til en to år gammel rapport fra Norges Fotballforbund om at granulatet ikke er miljøfarlig, sier Larsen.

Det er ikke gjort en kartlegging av banene i Harstad.

Kork neste?

Kåre Mæhre sier det brukes en dyrere type granulat på Harstad stadion og i Hålogalandshallen enn på mange andre baner.

– Den skal ikke komme fra resirkulerte bildekk. Vi ble også anbefalt å bytte granulat fra svart til grå for å redusere tap av lys, sier Mæhre.

Det nye er at kork kan erstatte gummi.

– Vi følger utviklingen nøye, og kanskje blir kork det neste på stadion. Det kan være lurt for alle å gå over til mer miljøvennlige og aksepterte produkter neste gang kunstgressene byttes ut. Men så lenge det ikke kommer et påbud om ny type granulat vil nok mange fortsatt velge billigste løsning, sier Mæhre.

På ønskelista til Mæhre står et deponi for snømasser brøytet bort fra en vinteråpen Harstad stadion.

– Da må snøen lagres på asfalt slik at vi på våren kan ta opp granulatet og gjenbruke den på banen, sier Mæhre.