Tallene fra foregående sesong var svært gode. Årsresultatet på 444.909 kroner for 2016, ei økning på over 6200 prosent fra året i forveien, er trolig bare en inngang til tallene styret skal kunne presentere om ett år, spår daglig leder Knut Skarsem Granås.

– Så langt i 2017 tyder alt på at vi vil øke resultatet. Vi ligger bedre en enn på samme tid i fjor, sier Skarsem Granås.

Sesongen ble først avsluttet forrige søndag. Da hadde 24.500 besøkende vært innom anlegget siden snøen falt i desember i fjor. Det er 7.600 flere enn vinteren 2015/16.

Tok grep

– Alt vi tjener pløyes tilbake til anlegget. Slik sett kan du si at gevinsten får Harstads befolkning ved at vi utvikler anlegget og lager et bedre tilbud, sier den daglige lederen.

Han tror omsetningen for 2017 kan bikke 5 millioner kroner dersom anlegget får sesongstart før jul som i 2016.

Også styreleder Trygve Nilsen er optimistisk.

– I fjor høst tok vi grep og fikk pusset opp lokalene, og samkjørte kafé og utleie slik at vi kunne redusere bemanningen. Publikum virket fornøyd med endringene, sier Nilsen.

– Endringene gir størst utslag på 2017-tallene. Selv om vi nå står overfor et halvår med kostnader før vi igjen ser nye inntekter, vil det overraske stort om vi ikke produserer et solid plugg også neste år, sier Nilsen.

Han er klar over at anlegget har vært svært heldig med snøforholdene de siste vintrene.

– Anlegget er avhengig av natursnø. Jo mer snø før jul, desto større pluss i regnskapet. Å få med seg romjula, samt komme tidlig i gang med salg av sesongkort, hjelper godt på.

Inntektene ligger i forsesongen, og ikke i kjøringen som foregår til langt ut i mai.

Egne krefter

Harstad Alpinklubb er i hovedsak eier av anlegget. Klubbens styreleder Trond Viggo Opdal er tilfreds med jobben som er gjort av styret og daglig leder.

– Det er tatt kontroll på utgiftssiden, og det er skapt en forståelse for at vi må tjene 2 kroner for å kunne bruke 1 krone. Det har vært en kritisk gjennomgang av pengebruken, og daglig leder har i så måte vært spesielt dyktig, sier Opdal.

Opdal fremhever at alpinsenteret blant annet er blitt flinkere til å gjøre mer av vedlikehold- og reparasjonsarbeid ved egne krefter. I tillegg er bruken av lokale tjenester i Harstad økt, og tilsvarende redusert på bestilling av tjenester fra andre steder i landet.

– På denne måten sparer vi store kostnader, samtidig som vi støtter lokalt næringsliv. Det kan igjen bety at vi får mer tilbake fra de samme aktørene, sier daglig leder Skarsem Granås.

Øker tilgjengeligheten

Ei prosjektgruppe bestående av Skarsem Granås, Opdal og trioen Lars Andre Uttakleiv, Åsmund A. Stensen og Øyvind Eidberg fra anleggsstyret er satt sammen for å se på videreutvikling av anlegget.

– Det er allerede bestemt at vi skal kjøpe inn og få på plass et såkalt barnebånd, som gjør at barn, handikappede eller andre med fysiske utfordringer skal komme seg opp til ake- og rekrutteringsbakken uten å bruke heisen. I tillegg skal vi få gjort en liten reguleringsendring for å øke parkeringsarealet. Dermed blir anlegget mer tilgjengelig for flere mennesker, som igjen kan gi økte inntekter, sier Opdal.