Det er veldig lett å like en spiller som angriperen Ellefsen og hans oppofrende spillestil på fotballfeltet. Hans energiske kjemping og spill med hjertet utenpå drakten gjør han til en spillertype som ethvert lag skulle ønske at de hadde i stallen. Lørdag var det nettopp Ellefsens bidrag som utgjorde tungen på vektskåla for at det faktisk endte med en komfortabel gevinst på hjemmebane. Nå peker formpila straka veien oppover for laget som har slitt med samhandlingen. Det har igjen ført til at poengfangsten til nå ikke har vært mer enn den strengt tatt må være om målet om medaljeplass skal nås. Likevel er det ingen grunn til å svartmale noe som helst. For etter lørdagens kamp mot Salangen er det mest av alt spennende å se hva laget faktisk kan få til denne sesongen. Spesielt om en hærfører som Kristian Ellefsen er med på å gå foran i det unge HIL-mannskapet.
– Det er godt å sette et par skåringer inn på en dag hvor vi ikke leverer en særlig god kamp, medgir Ellefsen, før han utdyper:
– Vi skal jo være bedre enn et lag som Salangen.
Kongen i lufta
Etter en kvalitetsmessig svak førsteomgang som var preget av en stillingskrig mellom lagene, hadde hjemmelaget tydelige ambisjoner om å vise at Salangen ikke trengte å tenne poenghåpet. Anført av Ellefsen, en god Samuli Laitila og en leken Sander Finjord Ringberg, kom HIL til flere store sjanser før Salangen-fortet raknet. Åtte minutter ut i omgangen headet Ellefsen vakkert i nettet bak en sjanseløs sisteskanse etter glitrende forarbeid og innlegg fra Kåre Harald Arntsen på vertenes venstreside. Fire minutter senere var det Magnus Kjelseth som chippet Ellefsen i gjennom på høyresida. Resolutt banket han til på halv volley, og sendte ballen i knallhardt i nota til komfortabel ledelse.
– Jeg skulle i hvert fall ha skåret ett til i dag. Men vi får ta med oss det positive. Selv om dette etter min mening ikke er en prestasjon som er god nok til å friskmelde laget, så ser det bedre ut nå enn tidligere, mener veteranen.
Den erfarne spilleren tror også på at det skal være mulig å plutselig kunne blande seg inn i de øvre regionene av årets 3.-divisjon etter hvert.
– Potensialet i denne gjengen er veldig bra på sitt beste. Så lenge man holder fokuset på kamp etter kamp, tror jeg at det vil være mulig å nå sesongens mål om å kjempe i toppen. Divisjonen er jo såpass jevn at man fort hopper opp et par plasser for hver seier.
Tilbake som vikar
En annen spiller som sørget for at den defensive tryggheten ble godt ivaretatt var Simon Johansen. Han føk rett inn i startoppstillingen og fylte sin midtstopperplass med autoritet i sin første HIL-kamp siden oktober.
– Jeg bidrar jo egentlig kun unntaksvis, og har ikke fotballen øverst på rangstigen lenger. Men i dag er det veldig greit å komme inn i laget og kunne bidra etter at man har trent litt med laget en stund. Rune og Torkild synes at det har vært greie premisser å ta meg inn i varmen på,mener Johansen.
Forsvarsspilleren har holdt seg selv godt i form gjennom å trene løp for seg selv etter at han egentlig dro opp sluttstreken for et drøyt halvår siden. Derfor var det ikke kondisen som ble mest merkbar i vikarrollen som midtstopper.
– Det som man først og fremst mister ved å være borte fra fotballen såpass lenge, er spesielt ballfølelsen og orienteringsevnen. Den er man nødt til å trene opp på ny, sier Johansen.
– Men det kan hende at du tar flere vikarjobber på hjemmebane?
– Det skal du ikke se bort i fra.
