Det sier sjefen for Troms idrettskrets dagen etter at styret i Norges Idrettsforbund enstemmigt ba generalsekretær Inge Andersen om å fratre sin stilling. Det dramatiske steget må tas som en halv seier for Bjørklund, som trygt kan kalles idrettstoppenes største kritiker i nyere tid.

– Det er alltid ille å ta sentrale spillere av banen. Men dette kunne ikke fortsette. Det sto faktisk mellom generalsekretæren eller idrettspresidenten, sier Bjørklund.

Store idrettsskandaler

Den rutinerte stemmen fra nord har sett at Norges Idrettsforbund har blitt en stadig mer lukket institusjon, særlig fra 2011 og fram til i dag. Han har vært først ute med å rette en pekefinger mot skandaler hvor pengebruk har vært et kjernespørsmål. Det gjelder blant annet Norway House i Sotsjii, Oslo-OL-søknaden for 2022 og ikke minst for den langvarige bruken av konsulentfirmaet First House.

– Problemet i norsk idrett heter ikke Inge Andersen. Idrettsbevegelsen vil stå bak verdier som ærlighet, glede, fellesskap, helse, frivillighet, lojalitet, demokrati og likeverd. Samtidig har vi et idrettsforbund som praktiserer hemmelighold ovenfor egne medlemmer. Pampebegrepet blitt brukt daglig om ledere i norsk idrett. Idretten har hatt en øverste ledelse som har drevet idrettsforbundet som et børsnotert selskap. Å se at idretten har blitt utsatt for denne styreformen har vært meget bekymringsverdig, sier Bjørklund.

– Nå må det gjøres om på vedtaket om å unndra idrettsforbundets regnskaper for årene 2011-2015 fra offentligheten.

– Svært viktig tid

Etter at generalsekretæren måtte gå fra sin stilling mandag, mener Bjørklund at mye står og faller på idrettspresident Tom Tvedt og resten av idrettsstyret nå foretar seg.

– Nå har idrettspresidenten 40-50 dager til det skal avholdes ledermøte i norsk idrett i Bodø i mai. Innen den tid må idrettstyret ta stilling til i hvilken retning norsk idrett skal gå i framtida. Her kreves det en betydelig retningsendring i forhold til hva man har vært vitne til. Rådet mitt er at idrettspresidenten bør bruke tida si godt nå. Man kan ikke lenger skylde på at generalsekretæren står i veien for at han kan utøve sin idrettspolitikk. Idrettsstyret får denne ene sjansen, og ikke flere.. Men de har ikke lange tida på seg, mener Bjørklund, før han utdyper:

– Vi står foran en svært viktig tid for norsk idrett. Og jeg kan ikke tenke meg at vi skal gå fra galt til enda verre, sier Bjørklund.