Torsdag ble forstudien til ei mulig toppfotballasatsning presentert av Agnar Christensen. Konklusjonen var at det er muligheter og velvilje i regionen for å prøve å skape et lag som kan gjøre Hålogaland stolt. Om det blir HIL, Mjølner eller en overbyggingsklubb er etter min mening ikke så viktig, men det sentrale poenget er at vi kanskje kan få smaken av toppfotball i regionen igjen. For meg er dette viktig først og fremst for unge fotballspilleres drømmer og utvikling.

Etter min mening trenger barn og unge forbilder i umiddelbar nærhet. Det å se Messi, Ronaldo og co. på tv er vel bra, men det er samtidig litt fjernt. En ung spiller i Kilkam eller Medkila trenger noen å se opp til i lokalmiljøet som en del av veien mot profflivet. Å ta steget direkte fra Landsåsbanen til Old Trafford er vanskelig. Derfor må man ha delmål på veien og lokale forbilder å lære av. Disse forbildene setter standarder og har en enorm påvirkningskraft på barn og ungdom. Disse spillerne har nemlig vist at den jobben de har lagt ned i ungdomsårene har vært nok til å nå et høyt nivå som fotballspiller. Dette er til stor inspirasjon for våre barn.

I min barndom var det A-laget til SOIF som var mine umiddelbare forbilder. De var nære og det var mulig å se dem trene. Jeg studerte hva de gjorde og hvordan de trente. Etterpå prøvde jeg å gjøre de samme tingene. Etter mye øving nærmet jeg meg deres nivå. På kampene deres var jeg en beundrende tilskuer. Tenk om jeg kunne gå ut på Trøssen som A-lagspiller en gang.

Da HIL rykket opp i 1.divisjon på midten av 90-tallet, ble de for meg noen stjernespillere som til og med ble vist på Sportsrevyen av og til. Å komme til Harstad stadion for å se på 1.divisjon var utrolig inspirerende, nærmest uvirkelig. Spillerne på dette HIL-laget ble idoler og jeg samlet autografer fra dem. På den tiden var det like stort for meg å treffe på Roy Berntsen, Runar Bjørkelund og Frode Jacobsen i Gågata i Harstad, som det ville vært å treffe på Paolo Maldini. De var idoler, men nære idoler som det var mulig å treffe på og lære av. Hadde jeg bodd i Harstad i de to årene de var i 1.divisjon, garanterer jeg at jeg hadde vært på samtlige treninger, hentet baller for dem og forsøkt å lære så mye som mulig.

Poenget mitt er at slike forbilder gir unge fotballspillere noe å strekke seg etter. Man må alltid gå steg for steg for å nå toppen, og da er lokale referansepunkter ekstremt viktig. Det er ikke like lett å la seg inspirere av en Ronaldo siden man ikke vet hvordan han trener, hva han gjør på fritiden og man ser han kun på tv. De blir idoler som blir veldig langt unna og vanskelig å strekke seg etter.

I dag er A-laget til HIL store forbilder for unge håpefulle i Harstad. De ser opp til spillerne og ønsker å gå ut på stadion som A-lagspiller. Årsaken er at HIL spiller på det høyeste nivået i Harstad og er dagens toppspillere i regionen. Min drøm er at ungdom i lokalmiljøet skal få oppleve det samme meg, nemlig å ha et 1.divisjonslag å strekke seg etter. Jeg ønsker at en ung gutt skal måpe når han treffer Simon Johansen, Sondre Jakobsen og Magnus Kjelseth på Kanebogen Senter eller Bothnergården.

For min del rykket etter hvert HIL ned fra 1.divisjon og jeg fikk aldri oppfylt den drømmen om å spille på Stadion for HIL i landets nest øverste divisjon. I stedet nådde jeg mitt første mål som spiller, nemlig A-lagsspill for SOIF i 3.divisjon. Det var stort for meg den gang, men etter hvert måtte jeg sette meg nye mål. Det naturlige neste steget var da borte fra min region og jeg måtte utvide horisonten for å finne de neste forbildene mine. Jeg flyttet dermed til Bodø og dermed var det takk for meg i Hålogaland fotballkrets allerede som 17-åring. Men hadde HIL eller Mjølner vært i 1.divisjon, så kanskje...

Min oppfordring til alle fotballfolk i regionen er å gå sammen og prøve å skape ei toppsatsning. Legg godviljen til og se etter mulighetene, ikke problemene. Når også næringslivet mener at dette er spennende, så må vi virkelig se om dette kan la seg gjøre. Hva laget/klubben skal hete er for meg totalt uvesentlig. Det viktige for meg er at Hålogalands fotballspillere skal drømme om å få spille toppfotball på for eksempel Harstad Stadion. De vil få muligheten til å se og lære av spillere som har nådd toppen av norsk fotball. Så når en unggutt i Sørvika, på Bergseng eller på Sandtorg går på neste trening, er det for å jobbe mot drømmen om å spille på det lokale storlaget som alle er stolt av. Hvis ikke kommer TIL og Bodø/Glimt og tar dem! Lykke til med det videre arbeidet! Som supporter av Hålogaland fotballkrets drømmer jeg videre!