Mange har fått skryt for god innsats da 38 år gamle Darya Pouresmaeilgesyan ble påført alvorlige skader med kniv i sin egen leilighet i en boligblokk på Stangnes mandag 7. desember. Politiet har i ettertid berømmet naboene for deres innsats. Naboene har på sin side berømmet hennes sønn Faran (18). Selv gir han og Darya æren for at hun er i live til politimannen som kom til da hun lå i snøen utenfor leilighetsblokken etter å ha mistet mye blod.
- Jeg vet at jeg hadde vært død hvis politiet ikke hadde kommet så raskt til stedet. Min sønn og naboene visste ikke helt hva de skulle gjøre, og brukte en håndduk for å stoppe blødningen.
Politiet var framme omtrent sju minutter før ambulansen.
Harstad Tidende besøkte i går Darya og hennes sønn i deres egen, leilighet der hun ble påført knivskadene, som en 37 år gammel mann fra Tyrkia nå er siktet for å ha forårsaket. Til leiligheten kom hun tilbake lørdag etter å ha fått behandling på Harstad sykehus.
- Han ga meg energi
Darya husker fremdeles stemmen til politimannen, som hun i dag mener reddet livet hennes.
- Han sa at jeg måtte puste. Han sa at jeg var trygg og at ingen kunne skade meg. Han banket meg på kroppen og på kinnet, og sa at jeg måtte puste. Han ga meg energi.
I etterkant har hun fått møte politimannen som ga henne førstehjelp og holdt henne bevisst.
- Jeg har sagt at han må gjøre akkurat slik hvis han kommer i tilsvarende situasjon, og fortelle andre hva man skal gjøre.
I ettertid har Darya fått blomster og hilsninger fra venner og naboer.
- Jeg vil takke politiet, naboer som hjalp til og ambulansen. En stor takk går også til min arbeidsgiver Edvin Stene. Han er som en far for meg og kom på besøk på sykehuset hver dag. Han besøker meg også her hjemme, og er veldig snill sier Darya.
Stene sier at det bare skulle mangle at han kom på besøk.
- Hvis folk er i nød, og man ikke har noen pårørende, er det selvsagt at man skal stille opp, sier han.
- Jeg takker folk hele tiden, sier sønnen Faran.
Er ofte redd
Daryan sier at hun ikke liker å gå ut av leiligheten og føler seg redd store deler av tiden.
Hun vil likevel stå fram med navn og bilde i avisen for å vise at hun ikke lar seg knekke av det som skjedde. Hun velger også å stå fram for å takke de som har hjulpet henne etter at hun ble påført skadene.
- Egentlig er det bare meg og sønnen min, men på sykehuset kom mange på besøk. Også folk jeg ikke kjenner. Da skjønte jeg at vi ikke er alene i Norge. Egentlig er det bare meg og sønnen min.
Ifølge Pouresmaeligesyan ville sykehuset at hun ikke skulle dra hjem før på mandag. Lørdag valgte hun å dra tilbake til sin sønn og leiligheten.
- Jeg hadde det bra da sønnen min var på besøk, men ble redd og fikk vondt i hele kroppen da han var borte. Både han og jeg hadde det dårlig.
- Hver dag da jeg forlot henne på sykehuset, tenkte jeg på hvordan jeg skulle klare meg og hvor jeg skulle sove. Hun tenkte mye på meg. Jeg er glad for at hun er hjemme, sier Faran
Nå er hun i ferd med å trene seg på å gå ut av leiligheten.
- Når jeg sitter på en bil, er jeg redd blant annet for at vi skal kollidere. Det er mange tanker. Jeg er ikke klar til å gå ut med øynene åpne, sier hun.
