Cirka tusen hopp har Nils Johan Holte gjort med skjem på ryggen. Ved to anledninger virket ikke hovedskjermen, den ene gangen over Åsegarden. Problemet var ikke å komme seg ned. Utfordringen var hvordan han skulle løse floken før det var for sent.

Harstadværingen omtales ofte som en faglig svært dyktig, løsningsorientert og resultatorientert offiser, med meget gode lederegenskaper. Da han ble ansatt, uttalte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at departementet var på jakt etter en god leder som både kunne etablere og utvikle den nye spesialstyrken.

KONTREADMIRAL: Nils Johan Holte

- Dette er selvsagt hyggelige ord, sier han på sin sedvanlig rolige måte. Denne uka er han i Harstad i forbindelse med øvelse Cold Response, i tillegg får han litt tid til å ta på seg snekkerbuksa og gjøre ting som skulle vært gjort i boligen i Harstadgårdsveien. Et hus som han og Lill kjøpte i 2008. Det var tid for å berede forsvarsretretten, og han ville lande sine siste arbeidsår i hjembyen. I stedet blir han toppsjef og må innstille seg på flere år med pendling.

Nils er Trondenes-gutt. Ikke akkurat ramp, men over gjennomsnittet opptatt av at adrenalinet strømmet fritt.

- Jeg hadde et solid temperament og søkte aktiviteter som nok kan betegnes som risikoaktiviteter, erkjenner han.

Faren jobbet på «Festningen» (Trondenes Fort), Nils minnes en stabil og harmonisk oppvekst i et godt miljø. Han var ofte med sin far på jobb, og lekte i kanonene og i hinderløpene på Trondeneshalvøya, rundt Hagavannet, på Ringberget og ved tårnet. Det manglet ikke på natur og frisk luft for en som elsket å være ute. Etter Hagebyen skole ble det Heggen, og Nils gikk ut som rødruss i 1976. Reallinja, må vite.

- Ikke fordi jeg var spesielt interessert i matte, men fordi jeg allerede hadde bestemt meg for å gå Sjøkrigsskolen og da måtte jeg ha matematikk på videregående, sier han og legger ikke skjul på at han er formet av å vokse opp i en garnisonsby. Både arv og miljø bidro i valg av yrke. At det ble Sjøkrigsskolen er kanskje heller ikke tilfeldig. Bestefedrene på begge sider var nært knyttet til havet. Mest kjent er los Anders Holte som står på sokkel ved Havnepromenaden i byen. Han døde før Nils ble født, men bestemor på Høgda fortalte mange historier om «han Holte» som hun kalte han.

- Det sies om Anders at han kunne lytte seg over Hustadvika. Han hørte på brottene hvor han var og om de var alvorlige eller ikke, sier Nils som også forklarer yrkesvalget med at det var mye som skjedde i verden.

- Cuba-krisen i 1962 og invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1967 var alvorlige hendelser som gjorde inntrykk på en liten gutt med en far i uniform. Derfor følte jeg at yrkesvalget også var meningsfylt slik situasjonen var. Noen advarte meg mot krigsskolen fordi plikttjenesten varte i så mange år før man kunne slutte. Men jeg tok ikke Sjøkrigsskolen for å slutte, jeg tok den for å fortsette. Sier Nils.

Og fortsatte i det militære. Det har han aldri angret på. Men adrenalin måtte fortsatt tilføres, og da fant han ut at det var passende å hoppe ut fra fly. I ti år drev han aktivt med fallskjermhopping, både ved Hærens jegerskole, i Tromsø fallskjermklubb og i Harstad fallskjermklubb der han har vært leder. Sitt foreløpig siste hopp gjorde han i USA i 2006. Hobbyen beskriver han som en god og sosial aktivitet, om enn ikke helt ufarlig.

- Nei, ikke alltid. Men er du godt trent og godt drillet, så går det oftest bra.

- Hvordan kom du ned på beina de to gangene hovedskjermen ikke ville hjelpe deg?

- Da virket heldigvis reserven, smiler han og takker god drill for at det gikk bra.

Og da er vi ved noen av de egenskapene som har ført Nils Johan Holte dit han er i dag. Til leder av det ypperste norsk forsvar kan by på, Forsvarets spesialstyrker. Elitesoldater som skal løse oppgaver som konvensjonelle styrker ikke har muligheter til å løse. Tungtvann-aksjonen på Vemork ved Rjukan, der norske spesialsoldater i 1943 sprengte tungsvannscellene uten å løsne ett skudd, er kanskje det fremste eksempel på suksessen en slik gruppe kan være for både folk og land.

- Når Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando nå er samlet under en felles sjef, vil de to avdelingene sammen representere et nytt segment i Forsvaret. Det håper jeg skal sikre at spesialstyrkene også i fremtiden vil være preget av profesjonalitet, sier Holte som har fått jobben med å sørge for at de to tidligere enhetene drar i samme retning.

- Det er to ulike kulturer som skal samles. Da må vi innlede med en god prosess som gjør at vi kan skape en felles kultur.

- Hva er god ledelse?

- For meg har det vært avgjørende å ikke avansere lenger opp, enn at du rekker helt ned. Det har jeg forsøkt å leve etter. Som leder er det viktig å ha antennene oppe og få pilene til å peke i samme retning. Man kan ikke beordre folk til å ville noe, og man kan heller ikke innføre tillit. Væremåte, god kommunikasjon og retning er vesentlige virkemidler for god ledelse. Det er god interaksjon som gir tillit innad, og som gir organisasjonen styrke. Og det er også et lederansvar å være en god coach for underordnete ledere. Her tror jeg ikke det er forskjell på sivil og militær ledelse. Når det gjelder militær ledelse spesielt, må man være så inkluderende som tiden tillater, men som offiser må du være så autokratisk som tiden krever, sier kontreadmiralen som vil advare mot å søke mange grader opp.

- Nei, da tror jeg det er lett å tulle til livet sitt. Du må ha en indre driv mot utfordringer, og jeg har nok søkt utfordringer hele tiden. Ikke til forkleinelse for de som ikke gjør det, for jeg har i perioder sett med et snev av misunnelse på de som er etablert med sin familie ett sted, og som er fornøyd med det.

Dunk, dunk, dunk. Plutselig høres en merkelig lyd i rommet der vi sitter. Den kommer fra uniformsjakken til Holte, og han forklarer.

- Det er lyden av en gammel skøyte som jeg hørte en dag jeg gikk nede i havna i Bodø. En ensylindret, totakters motor som jeg tok opp og fikk lagt ringelyd av, smiler han og ber om å få ta telefonen, det kan jo være forsvarssjefen.

Det var det ikke, det var hans mor Astrid som skal feire sin 90-årsdag på Åsby i april. Det krever noen forberedelser og sønnen er selvsagt involvert.

Nå blir det tre og et halvt år til i Forsvaret før han kan ta med seg mappa med CV-en under armen og gå rundt i Harstad på jakt etter ny jobb. Men når han kommer tilbake, hva kan han tenke seg?

- Jeg er ikke ekspert på noen ting, men noe innenfor ledelse, teambygging og prosjektarbeid frister. I tillegg har jeg spesiell kompetanse innenfor sikkerhet, og ser for meg at jeg kan bidra hos konsern med internasjonalt engasjement.

- Dersom du som ung i dag skulle valgt deg et sivilt yrke, hva ville du valgt?

- Geolog. Jeg innbiller meg at de kan lese historie når de går i fjellet. Det fascinerer meg.

4 kjappe

Hvilken musikk lytter du til?

Jeg har en fortid med baryton i Sama skolemusikk og Harstad Janitsjar og liker variert musikk. Jeg forstår folk som legger mye penger i bilstereo, for selv hører jeg mest på musikk i bil. Da går det mye i klassisk, pop og jazz.

Komponer en god middag?

- Jeg liker å kokkelere selv, og laget nylig kalvestek med portvinssaus. Men jeg liker også mange fiskeretter. Når jeg er ute og reiser forsøker jeg å smake på lokale retter.

Hvor vil du reise?

I for dro vi til Korsika fordi vi måtte se litt av Tour de France som var innom øya. Men jeg ser for meg noen storbyer ved neste korsvei, Roma for eksempel.

Når du skal slappe av?

Da reiser jeg til hytta på Dyrøya. Der feirer vi jul og koser oss hver gang vi besøker stedet. Du vet, å se havet er viktig, det ligger i ryggmargen.