Det ligger ingen dramatikk bak Rønnaug Eilertsens avgjørelse om å selge. Siden høsten 2012 har Bunadsstua vært lagt ut for salg, uten at noen har villet overta.
Nøkkelferdig
- Litt merkelig. For den rette lederen vil bedriften gå av seg selv. Det er bare å se på regnskapstallene. Forbindelsene er på plass. Varelager og rettigheter. Kundemassen og de ansatte. Nøkkelferdig, servert på fat, humrer hun. Men påpeker at den som overtar må ha pågangsmot, samt like kontakten med kundene.
- Da jeg bestemte meg for å selge, ville jeg vente på den rette kjøperen. Jeg brenner tross alt for dette håndverket. Flere interesserte har tatt kontakt, men ingen vil overta. Av helsemessige årsaker avvikler jeg i løpet av høsten dersom ingen vil overta, i første omgang systua. Jeg er imidlertid villig til å være behjelpelig med rådføring over en periode, sier hun.
Artig
Siden hun etablerte Bunadsstua som enkeltmannsforetak i 2001, har det gått bare oppover. Ballen rullet, og den rullet fort.
- Jeg startet i det små, og har lært underveis. Det var skummelt da jeg bestilte de første femti meterne med klede. Men med mye jobbing, og mye glede, kan jeg se tilbake på en artig jobbkarriere. Jeg gjorde hobbyen til levebrød, og sitter nå igjen med en veldrevet bedrift. Selv synes jeg det vil være et tap for Harstad om ingen vil drive videre.
Ikke av moten
I dag har hun fire ansatte som syr på heltid. De har oppdrag for mange måneder framover. Og bunader er så visst ikke noe som går av moten, skal vi tro denne lokale bunaddronninga.
- Alle signaler tyder på at flere og flere blir opptatt av å ta vare på tradisjonene. Her har vært fullt opp med oppdrag året rundt, sier hun. Nå håper hun på å få overlevere livsverket i de rette hender.
- Jeg har et ønske om at produksjonen fortsatt vil skje her i Harstad. Den som overtar må ikke ha svennebrev eller kunne sy selv. Gode lederegenskaper er det som skal til, sier hun, og legger ikke skjul på at det hele føles vemodig.
- Jeg vil ikke gamble med helsa. Jeg stopper mens leken er god.