HARSTAD: På nivå med engasjementet i byen for å bevare lokalsykehus og skoler.
Oberstløytnant Bjørn Tore Woll i Offisersforbundet har vært med på mange omstillinger etter mange år i Forsvaret. Han er bekymret for at forsvarsevnen i nord skal bli ytterligere svekket.
- Som ansatt i Forsvaret blir vi nesten årlig utsatt for uforutsigbarhet og omstillinger, sier Woll.
Torsdag kunne han og mange andre lese deler av innstillingen i Langtidsplan for Forsvaret.
Kutt
Forsvarsbyen Harstad vil måtte tåle mange kutt av stillinger.
Alliert Treningssenter Åsegarden, Kystjegerkommandoen, Harstad Syd med kyberforsvaret og FMKN, er blant annet på kuttlisten som beskrevet i det lekkede forslaget til ny Langtidsplan for Forsvaret.
Totalt skal 1500 stillinger fjernes i Forsvaret.
For Harstad-området kan det være snakk om 200 stillinger.
Politikk
- Jeg håper at folk ikke bare i Harstad, men nasjonalt vil engasjere seg i framtidens Forsvar.
- Skal vi har et forsvar i nord? Skal allierte i det hele tatt øve og trene i dette området? Finnes det politisk vilje på Stortinget til å stoppe noen av kuttene, undrer Woll.
Landsmøte
- Jeg håper at Fremskrittspartiet tar et krafttak for Forsvaret på partiets landsmøte i helgen, sier Woll.
- De sitter i regjering og har en god mulighet til å få en debatt om forsvarsevnen til Norge i fremtiden. Er nordområdene viktig for landet? Og hvilken rolle skal Forsvaret ha?
- Det er mange viktige spørsmål som må debatteres før våre folkevalgte gjør et endelig vedtak.
- Jeg er usikker på om Langtidsplanen for Forsvaret blir behandlet i vårsesjonen på Stortinget. Men uansett så vil det kommet opp i år. Sannsynligvis i løpet av høsten, sier Woll.
Han er på lik linje med svært mange i Forsvaret bekymret for landets forsvarsevne i nord.
Han mener Troms vil bli kraftig svekket om ikke noen setter foten ned for de planer som nå har lekket ut via en artikkel i Dagens Næringsliv denne uke.
NATO-medlem
Ved forrige valg var Norsk sikkerhetspolitikk et tema som ble viet svært liten oppmerksomhet.
- Jeg tror ikke vi skal ta det for gitt at våre allierte kan stille på kort varsel for å forsvare Norge. Vi er medlem av Nato, men Nato stiller krav til at hvert enkelt land stiller med en tilstrekkelig forsvarsevne.
- Noen i USA er klare på at medlemslandene i Europa er rike, og bør sørge for sin egen forsvarsevne, sier Woll.
- I Nato-land som Spania, Portugal, Tyrkia og Hellas mfl, er sannsynligvis hovedfokus mer på terrorfaren i deres nærområde enn øst-vestutfordringer. Nato-styrker fra disse landene er verket trent eller utstyrt for et forsvar av Norge.
- I dag er det i hovedsak styrker fra Nederland og England som årlig trener og øver i nordområdene. I tillegg til våre egne styrker som nå er i ferd med å bygges ned. Jeg synes det er all grunn til at folket i nord setter spørsmålstegn med forsvarsevnen vi er i ferd med å få her i landsdelen, sier Bjørn Tore Woll.
Bygger ned
- Forsvaret har siden midten av 90–tallet gjennomført reduksjoner.
- De nye endringene som foreslås er satt i et langtidsperspektiv. Nedleggelse av KJK og 2.-bataljon på Skjold fremstår ikke som klokt, verken i et korttids- eller langtidsperspektiv. Forsvaret har ingen andre kapasiteter som kan erstatte dem.
Vanskelig rekruttering
Kostbart
- Det er en kostbar øvelse som nå er satt i gang i forbindelse med Langtidsplanen for Forsvaret.
- Omstillingene koster samfunnet store summer. Å fokusere mer på personell i forhold til teknologi vil være mer økonomisk og operativt lønnsomt, mener han. Kostnadene ved å flytte og nedlegge avdelinger synes ikke vurdert i forhold til trusselen som er i nær framtid og forslagene gir heller ikke utholdenheten som Forsvarsministeren har signalisert at vi trenger.
- Vi må ha et Forsvar som virker. Forsvaret har i dag et etterslep på 179 milliarder millioner kroner.
I dag utgjør forsvarsbudsjettet 1,6 prosent av nasjonalbudsjettet.
- En økning til 2 prosent vil utgjøre 70 milliarder kroner, sier Per Willy Amundsen, sentral Frp-politiker fra Harstad.
Han var i går formiddag på tur til Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen.
Der forsvarspolitikk også vil stå sentralt i landsmøtedebatten.
