- Det er helt naturlig at jeg overtar gården. Alle i familien er enige i det, sier Anne-Rebekka Kulseng-Hansen bestemt. Det har hun vært siden hun var seks år gammel. Familiesamtalene senere har bare bekreftet det.
– Jeg har fire brødre, og vi har snakket om dette lenge. De andre driver med sine ting, så dette er en god løsning for alle. I løpet av året overtar jeg ansvaret for gården med 20 melkekyr pluss kviger og kalver, sier hun.
Til sammen rundt 60 dyr. Med økologisk melkeproduksjon. Fra før av driver hun egen stall med ti hester, 40 elever og vedlikeholder sprangridning på internasjonalt nivå.
– Det har vært stor etterspørsel på stallplass hos meg på stallen. Så da ble det naturlig å utvide den med fem nye bokser. Men at pågangen skulle komme i august, var vel ikke helt planlagt
Større behov krever større plass, og stalldriften til Anne-Rebekka har utvilsomt blitt veldig populær. Gjennom Sæteråsen stall & rideskole driver hun aktivt og lærer opp alle og enhver som har et ønske om oppleve hvordan det er å ri på hesteryggen, og kursene hennes fylles stadig fortere opp. Anne-Rebekka har planene klar. Hun har som mål å få på plass flere bygg og rom der hun kan undervise og skape et enda bedre hestemiljø på Sæteråsen i løpet av tiden fremover.
Kjapt i gang
Det tok ikke lange tida fra Anne-Rebekka fikk forespørsler om mer utleie av stallplass før stallbygginga var i gang. Selv om det kanskje ikke var helt meningen at det skulle bli slik en pangstart på høst og rideskolestart, var det å si nei til flere leietakere og en vekst i miljøet på stallen ikke et alternativ. Så med gode råd fra venner og familie på hvordan løsning hun skulle gå for, endte hun på fem nye stallbokser ute.
Faren var i utgangspunktet klar på at han ikke hadde kapasitet til å hjelpe til nå, med andre slåtta rett rundt hjørnet.
– Han hadde så mye han skulle holde på med selv, men så hev han seg rundt en dag, og plutselig ringte han og fortalte meg at nå var han på vei for å hente betong til fundamentet. Så da måtte jeg jo bare gjøre meg klar med gravemaskinen og alt det andre, flirer Kulseng-Hansen.
Det blir kjapt klart at Kulseng-Hansen ikke liker å ligge på latsiden. Hun trives best med noe å gjøre, og gårdsdrift gir henne akkurat det. Kombinert med hennes egen interesse for hest og sprang, passer det helt perfekt.
– Jeg gjør noe som både bruker og gir energi, og det er jo fantastisk. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt lyst til å jobbe og drive med hest. Det gir meg så utrolig mye tilbake å kunne få drive med noe jeg virkelig brenner for.
Travel hverdag
For de fleste av oss så holder plenty med en tradisjonell uke, mandag til fredag, åtte til fire og en rolig helg på sofaen eller i fjellet. Anne-Rebekka har en langt mer intensiv timeplan. Får hun mer enn en time på sofaen blir hun fort rastløs.
De neste årene vil bli en glidende overgang for Kulseng-Hansen familien. Foreldrene skal mer og mer ut av produksjonen og Anne-Rebekka skal mer inn som fulltids-driver.
– Slik som ting er nå så deler vi på all jobben, og jeg jobber ca femti prosent ulønna stilling på gården mens foreldrene mine har lønna stillinger som røktere. Jeg går vel mellom tjue og tretti fjøsstell i måneden, enten alene, sammen med en av foreldrene mine eller annen hjelp. Et normalt fjøsstell i fjøsen min tar to-tre timer, og her har vi to stell om dagen.
Det er dermed her stalldriften kommer inn, og det er her hun virkelig bruker tiden. Uten den hadde hun vært nødt til å ha annet arbeid ved siden. Stalldriften, rideskolen og kursene er hovedsaklig det hun lever av, og hun jobber hardt for å skape gode forutsetninger for dem. Melkeproduksjonen er viktig den og, og den er mer detaljert enn du noensinne kunne ha drømt om.
Mer enn bare melk
Det kommer klart frem at melkeproduksjon er mer avansert enn hva de fleste av oss kunne trodd, og at mange små faktorer slår inn på kvaliteten på melka. En feil i den ene enden slår fort ut i den andre, og prosessen er vanskelig å få riktig. Hun får imidlertid fortsatt god hjelp med melkeproduksjonen fra faren og moren, som hun beskriver som utrolig dyktige.
– Det er jo de som har lært meg alt jeg kan om melkeproduksjon. Her er det ikke snakk om konsulenter, men to dyktige bønder som har over førti år med erfaring som jeg har fått lære av siden jeg har vært liten, forteller Anne-Rebekka .
Det er også fra dem at hun henter sin upåklagelige arbeidsmoral. Noe hun mener har satt sine spor i familien.
– Jeg har vokst opp med folk som har jobbet døgnet rundt og har som har fått lov til å gjøre det de ønsker. Det har blitt en slags kultur, det å jobbe hardt og gjøre noe for seg selv. Når det kommer til arbeid har vi vært flinke til å støtte hverandre og fokusere på hva vi kan gjøre bedre, istedenfor hva vi har gjort.
Deler gleden
Læregleden, og det å kunne dele sin egen entusiasme og lidenskap for hest henger høyt for Anne-Rebekka. Hun forteller at det å dele av sin egen erfaring og kompetanse, gir henne vel så mye som det å drive aktivt med hest og sprang selv.
– Jeg får stor glede av å se elevene mine utvikle seg å bli flinkere. Det betyr mye for meg at de er fornøyde og glade i sporten, for jeg er jo allerede veldig glad den, sier Anne-Rebekka.
Til tross for de travle dagene, har Anne-Rebekka fortsatt funnet tid til å pleie sin intense lidenskap for sprangridninga gjennom deltagelse på flere stevner. Hun er jo en merittert rytter, og selv om øvingstida kanskje er knappere enn før, presterer hun fortsatt veldig godt i salen. Gleden av å lære bort brenner sterkt, men hun innrømmer at hennes egen flamme fortsatt er størst.
– Ridningen er en veldig stor del av meg, og får jeg ikke tid til å ri så dør den delen bort. Mister jeg tida og fokuset til å få lov å ri så forsvinner også en stor del av drivkraften min.
Det er kanskje litt vel tidlig å begynne å snakke om fremtida til Anne-Rebekka ved Sæteråsen gård etter bare en uke som bonde, men positiv innstilling og pågangsmot er ikke noe hun mangler. For det Anne-Rebekka gjør, er nemlig helt spesielt for henne.
– Det å ta over gården og melkeproduksjonen er noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge så dette er noe jeg ser veldig positivt på. Jeg kan trygt si at måten jeg kan kombinere jobb og interesse gjør at jeg elsker det jeg gjør.