Sterkt kritisk til forsvarsbudsjettet: – Har vi virkelig ikke lært mer?
VG: – Regjeringen har oversolgt forsvarsbudsjettet, sier Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsmann, til VG.
Han viser til pressemeldingen om budsjettet som forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) la ut klokken 09.00 fredag morgen:
Elvenes sier at den reelle styrkingen ut over tidligere vedtak i Stortinget, krymper ned til 1,5 milliarder kroner når opptrappingen som lå i Forsvarets langtidsplan er trukket fra – et tall han fant i en faktaboks i pressemeldingen.
– Forsvarsbudsjettet svarer ikke på Forsvarskommisjonens behov, heller ikke det som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har beskrevet som en skjebnetid, sier Høyre-representanten.
«Vi lever i en skjebnetid i Europa», sa Støre da han møtte VG sammen med forsvarsministeren og finansministeren og la fram tallene fra forsvarsbudsjettet tidligere denne uken.
Forsvarsbudsjettet for Harstadregionen: Satser på Ramsund
Satser på personell
Forsvarsdepartementet bekrefter at netto-tallet er 1,5 milliarder kroner. Men forsvarsminister Bjørn Arild Gram fastholder at satsingen er stor og reell:
– Vi har presentert budsjettet helt likt det Høyre gjorde i regjering: En nominell og en reell økning. Når prisveksten er trukket fra, er budsjettet 10,9 milliarder større enn vedtatt budsjett. Det har vi delt på to hovedformål: Fortsatt støtte til Ukraina, som øker med 4,5 milliarder ut over årets vedtatte budsjett. Og en reell styrking av det norske forsvaret, langt ut over det som lå i langtidsplanen, sier Gram til VG.
Han sier at den militære støtten til Ukraina er en viktig prioritering for regjeringen:
– Vi kunne sikkert valgt å bruke mer på forsvar her hjemme, men det er mer akutte behov i Ukraina akkurat nå, utdyper Gram.
Noe av økningen må til fordi krona har svekket seg mens Forsvaret gjør store anskaffelser av materiell i utenlandsk valuta.
– Den forrige langtidsplanen som Høyre laget i regjering, var ikke god nok. Nå er vi er i gang med en ny langtidsplan som neste år skal gi et helhetlig svar på Forsvarets behov, sier forsvarsministeren.
Grunnmuren
Hårek Elvenes sier til VG at regjeringen burde satset mer på å styrke forsyningsberedskapen:
– I det fagmilitære rådet ba forsvarssjefen om at grunnmuren må styrkes, at lagrene av ammunisjon, drivstoff og reservedeler må bygges raskt opp igjen. Det kan vi ta fatt i nå i 2024, for det kan ikke vente til en ny langtidsplan, sier Elvenes.
– Grunnmuren starter vi på nå, svarer Gram:
– I dette budsjettet satser vi tungt på mer personell i Forsvaret, på nye utdanningsplasser og på bygninger for å huse de som vi vil rekruttere. Det svarer direkte på forsvarssjefens råd, hvor han ba om umiddelbar styrking av utdanningen, sier han.
Absolutt minimum
De LO-organiserte forsvarsansatte i Norges Offisersforbund mener at forsvarsbudsjettet er på et minimum av behovet.
Lederen Torbjørn Bongo er fornøyd med at rammen øker med 1,5 milliarder kroner ut over prisstigning, Ukraina og langtidsplanen, men legger til:
– Beskrivelsene fra Forsvarskommisjonen, det fagmilitære rådet og regjeringens egen beskrivelse av hull, anslått til mellom 50 og 100 milliarder kroner, så er dette et absolutt minimum av hva som er nødvendig, sier han.
Også befalsorganisasjonen BFO sier at satsingen er et minimum:
– Det er også et behov for å erstatte materiell og ammunisjon som har blitt donert til Ukraina. Og det må skje raskt, sier forbundsleder Dag Stutlien.