I så fall Byen ved sundet, og hvilket sund! En av de vakreste vannveier som tenkes kan, ikke så rart at befolkninga en gang i året lager fest av å dyppe legemet ned i vann hvor is har vansker med å smelte.

Hutr. Dem om dén galskapen, værsågod, kan man tenke en sånn fabeldeilig vinterdag når solstrålene faller inn med så lav vinkel at de mest kunne minne om barnehenders varlige strøk over kattungeepels - og dessuten utgjør en ikke ubetydelig fare for bilkjøring.

Evenskjer, kommunesenteret i den utmerket beliggende kommunen Skånland, ligger på ei moete slette ved sida av, ikke bare av sundet, men av E10, hovedveien man skal svinge av fra, for å finne.

Ei flott trekirke står som et grunnskudd for et herlig uoversiktlig sentrum, omgitt av lavloftet bebyggelse, enger - og altså - vann. En tange ut i sundet med marina og plankebutikk. Utover der kommer snart boliger.

Man må øve seg litt på Evenskjer sentrum. Kommunale tjenester ligger med stor skrift midt i. Shopping likeså.

De to kultiverende institusjonene Dress to impress by Jakobsen og Sàmediggi henger, i tilsynelatende selvsagt naboharmoni, og muligens til gjensidig forgyllelse, på samme bygningsfasade. En tilfeldig besøkende kan enkelt lete seg fram til et par kafeer, med både særpreg og finkaffe. Den lille Byen ved sundet er godt i gang!

Evenskjer er byen ved den sørlige grensa av et nytt, altfor stort fylke, og får dermed en tvilsom ære av å bli noe av det ytterste i en ny verden.

Ei fra før dysfunksjonell fylkesgrense er forblitt like idiotplassert som den alltid har vært.

La oss håpe Evenskjer ikke blir hengende etter som et slips i kuling, når investeringen hos naboen skyter fart, en satsing som får selveste Harstadpakken til å fortone seg som skillemynt.

Og det er jo å håpe at stortingspolitikerne tar ansvar for at de misforsto oppgaven med fylkene i nord - det var, har vært, og er, fylkesgrensa det er noe i veien med, slett ikke fylkene, hvor store de var og hvor mange de var.

Det er umulig å vite hvor våkent Stortinget var da de stemte, men enhver som har hatt et halvt øye åpent har forstått at det ligger et fylke og slumrer på strekningen fra Røst til Riksgrensen. Polarislandets folkerikeste.

Da ville du på disse sidene heller kunnet betrakte noe nær et sentrum, enn den ytterste provinsen i en elendig ide.