Tidligere denne uka ble det kjent at Petters Sjømat kjøper fiskemottaket Sjøfisk AS på Bjarkøy, eid av Ytterstad Fiskerimottak i Lødingen. Han overtar og driver videre, med mann og mus. Med moderne sløyelinje, og med gamle og nye bygninger.

– Summen får du ikke vite. Det er mellom meg og selger, sier han.

Ny rekord

Han skal selvsagt fortsette med mottak og produksjon i Melvika.

– Fiskeri er liv laga, vi må bare sørge for å skaffe nok råvarer. I fjor hadde vi rekordår, med ei netto omsetning på 22 millioner. Med Bjarkøy-anlegget vil det bli ny rekord i år, sier han, men bedyrer at han ikke har tenkt å jobbe livet av seg.

– Det har jeg gjort før. Jeg vil kanskje trenge noen nye hender når vi starter transporten mellom anleggene. Planen er at jeg skal bygge nytt foredlingsanlegg for grovproduksjon ved kaia i Melvika. Da blir det kun fiskematproduksjon og røykeri her oppe i gammelfjøsen.

Sauefjøs fra 1951

Den godeste fiskehandler Pettersen viser rundt i det 950 kvadratmeter store anlegget i Melvika. I pakkerommet og i fryseriet. I steikerommet, røykeriet og tørkeriet. Det var her det startet, i bestefarens gamle sauefjøs fra 1951. Etter å ha tilbrakt noen år i oppdrettsbransjen, som slet økonomisk etter Lakseberget, startet han i 1993 ombyggingen til et topp moderne fiskeforedlingsanlegg. Og det er her det hele skjer i dag. Her tilbringer hans åtte ansatte sine arbeidsdager mens de produserer sjømatprodukter til folket. Med skøy til arbeidet.

– Moro må vi ha. Det er mye latter og holoi her, kan du tro. Men selv er jeg mest på farta, ute og møter folket, sier han, og forteller videre at tida da han dro grytidlig ut på havet og hentet fisk i egen båt er over.

– Det var ei rygghistorie. Den endte med at jeg solgte Øybuen, sjarken min. Den gikk til Lofoten.

Lekre sjømatprodukter

I stedet tropper han grytidlig på morgenen opp på sin egen kai i Sørvik for å møte fiskebåtene som er i farvannet. De fleste fra nærområdet, Lofoten og Vesterålen, med faste avtaler. I tillegg overvåker han farvannet fra pc-en, og tar kontakt med båter i området. Hvis han ikke er underveis til Vesterålen etter fisk. Råstoffet fraktes til anlegget for foredling. Lettsalting, kaldrøyking og varmrøyking. Tørking og luting. Produksjon av fiskekaker, fiskeboller, puddinger og alskens lekre sjømatprodukter. Noe går til grossister i Nord-Norge, mens hele 75 prosent av råstoffet pakkes i isoporkasser og eksporteres ut av landet i form av hele fisker og ferskfileter. For ikke å glemme rekefangsten, som alene står for fem millioner av omsetningen.

10 tonn daglig

Jo da, de lever godt av virksomheten, skal vi tro fiskehandler Pettersen.

– Det har vært gode år og det har vært dårlige år. Så lenge vi klarer å skaffe nok råstoff, vil vi alltid ha nok å gjøre. Det har vi nærmest hatt hele veien. Men butikkutsalg er jeg ferdig med. Jeg avviklet i sentrum i 2011 etter elleve år. Lønnsomheten var for dårlig, sier han.

Som fiskehandler har han ingen over, ingen ved siden. De nærmeste konkurrentene befinner seg i Vesterålen og på Senja. I disse dager er seifisket spesielt godt. Opptil ti tonn daglig.

– Det du ser her er kommet inn i dag, sier han, og viser til noen gedigne kar fylt opp av is og nyfanget sei.

– Dette er noe av det mine ansatte skal videreforedle i morgen.

Litt på kanten

Han visste han skulle livnære seg av fisk, på en eller annen måte. Arbeidskraumen har nemlig porret i fjæra siden han var en neve stor. Han er på riktig hylle, og særdeles fornøyd om han kan lire av seg noen morsomheter.

– Hadde jeg ikke gjort det jeg gjør i dag, hadde jeg kanskje vært omsorgsarbeider på et sykehjem. Jeg må nemlig være sammen med folk. Jeg har alltid vært utrustet med et godt humør, å fortelle morsomme historier faller naturlig for meg. Noen ganger blir det kanskje litt på kanten, men jeg prøver å lese folk. Da går det som regel bra, humrer han.

Museum

Når fiskehandler Pettersen ikke er i farta mellom fiskemottak og fabrikk, driver han sitt eget museum på den idylliske øya Myken på Helgelandskysten. Hjemplassen til pigen fra havet, som han kaller sin frue.

– Det har seg sånn at vi har overtatt og restaurert en gammel landhandel, og der har vi rundt 5000 artikler. Et museum altså, som vi driver når vi tilbringer sommerukene der. Da er det også gode anledninger til å møte folk. Fortelle historier. Og da har jeg det som plommen i egget.

DAGFERSKT: Lekre fiskekaker. Bare en liten del av det som daglig produseres hos Petters Sjømat i Melvika. Foto: Privat Foto: Tina Eilertsen