Det sier pensjonisten Alf Hanssen. 1. juli 2011 gikk han av som administrerende direktør i Inko.
– Jeg fikk i den perioden konstatert at jeg hadde Parkinson sykdom.
Skjelvinger, stivhet i armer og bein og dårlig koordinasjon begrenser muligheten for å delta på mange dagligdagse aktiviteter.
Stemmen er også avhengig av muskelstyring, og den blir også rammet ved Parkinson sykdom.
– Jeg har de siste årene derfor vært med i tirsdagsklubben her på Stamina. Vi er flere på plass her i syvtiden om morgenen. Det er i hovedsak voksne menn som trener sammen her så tidlig her i Kanebogen, forteller Hanssen.
Kvinnene kommer noe senere. Mange trener da styrke og noen sverger til yoga.
Inspirerende
– I tillegg er vi flere som stiller her på torsdag når Arnt Horsberg kjøre gruppetrening i styrke sammen med oss. Arnt er en viktig inspirator for oss. Han skaper et flott fellesskap og er i godt humør, sier Hanssen.
– Det er meget sosialt og det hjelper at en er en stor gjeng som møtes her flere ganger i uka, sier Hanssen, som sier at han holder sykdommen på noenlunde avstand ved å trene.
– Jeg tror jeg kan takke de ukentlige treningen her i Kanebogen for at jeg fortsatt kan kjøre bil. Man føler seg bra i hverdagen av å få trent og styrket muskulaturen, sier Alf Hanssen, som sammen med nesten 50 andre personer deltok på Tirsdagsklubbens årlige julebord ved Stamina Kanebogen.
Hanssen forteller også at han har engasjert seg aktivt i den lokale Parkinson-foreningen i Harstad. Der er han nå leder.
– Jeg kan absolutt anbefale andre å bruke en time flere ganger i uka på trening. Det er gull verdt for oss som er kommet i reparasjonsalderen. Og det er også svært sosialt. Etter treningen hver tirsdag er det kaffe og vafler. Her er det alltid noen som har en «røverhistorie» på lager. Jeg blir helt klart ikke i dårlig humør av å bruke noen timer her, sier Alf Hanssen.
Tirsdag denne uka var han og flere spreke karer tidlig på plass for å få gjort unna en økt før klokken er slått åtte på morgenen. Deretter samles de i kroken ved inngangen for kaffe og vafler. Alf og mange flere er pensjonister.
– Jeg trener ofte tre til fem ganger i uka akkurat nå. Det bidrar til å holde sykdommen på avstand. Jeg kan ikke trene den helt bort, men jeg kan bremse den mye med turene hit til Kanebogen. Det hjelper godt på humøret og det er sosial, sier Alf.
Stor fremgang
Harstad-kvinnen Eva Kvam bruker krykker for å ta seg fram til treningen i Kanebogen.
– For litt over ett år tilbake fikk jeg to slag. Jeg mistet mye av bevegeligheten i den ene siden, forteller Eva Kvam, som sammen med mannen Ronald, er innom treningssenteret flere ganger i uka.
– Jeg synes Eva viser stor fremgang. Hun er i ferd med å finne balansen og har et par ganger bevegd seg uten krykker, sier Ronald.
– Jeg er imponert over viljen til Eva. Hun har i løpet av det siste året trent seg bra opp. Jeg merker stor forskjell på balansen fra 2016 til desember 2017. Jeg blir skikkelig glad når mennesker klarer å trene seg til en bedre hverdag, sier Arnt Horsberg, som selv har erfaring med å trene seg opp skade.
– Utfordringen min er at jeg har vært uten følelse på venstresiden. Jeg trener her to ganger i uka. Noen ganger tre. Arnt har vært svært hjelpsom på å finne de rette øvelsene for meg. Det er flott å kjenne at det går fremover for hver måned, sier Eva Kvam, som er en av mange som bruker treningssenter for å komme seg tilbake etter et sykdomstilfelle.
Les også
Tok slankeoperasjon: Målet var aldri å bli supertynn. Robert Søvik (42) ville bare ha et normalt liv
Trente dagen før hun fødte: Trener du for å bli perfekt? Da blir du aldri fornøyd
Fysioterapeutene: Alle kan finne sin treningsmetode - Men det er ingen snarvei
Kommentar: Ikke gå på den samme smellen i år igjen
