Hva denne kommentaren har med elefantspising å gjøre, vil jeg ganske snart komme tilbake til. Men først vil jeg gå noen dager tilbake i tid. Fyrverkeri i alle farger pryder nattehimmelen, og i en salig rus av fremtidstro, forventninger og champagne er det lett å la seg forføre av drømmen om et «nytt liv». Derfor er nyttårsforsettene mange, og en hyppig gjenganger er trening. Det nye året skal være en symbolsk inngangsport til en bedre, sunnere og mer aktiv livsstil, tenker du. Og vit at du ikke er alene. Januar er høysesong for treningssentrene, og refleksvest-tettheten på gang- og sykkelstier er en helt annen enn den var rett før jul. Nå skal vi ta oss på tak, og denne gangen skal det holde lenge. Tror du. Og for noen gjør det det. Men for andre ender det som i fjor, og årene før der igjen. Tre-fire uker ut i nyåret har det en tendens til å bli langt mindre rift om tredemøller og spinningsykler på treningssentrene, og langs veiene er det færre refleksvester å se.

Men hvorfor blir det slik år etter år? Forklaringen er selvsagt summen av en rekke faktorer, men det hersker ingen tvil om at det det i stor grad handler om urealistisk målsetting. Når en utrent menneskekropp, i rent overmot, setter seg et mål på nyttårsaften om å løpe maraton i mai, så er det strengt tatt nødt til å gå «åt skogen». Men for all del; noen klarer det, men langt de færreste er skrudd sammen med en sånn «vinnerskalle» på toppen. De aller fleste ender opp med å gå altfor hardt ut når det kommer til treningsmengde. Dritt lei av konstant å gå med blodsmak i munnen, er det bom stopp etter få uker, med beinhinnebetennelse eller andre belastningsskader som eneste kjennbare bevis på hva man har utsatt kroppen sin for.

Det er nå jeg kommer til elefantspisingen. Har du ambisjoner om å endre livsstilen og komme i bedre form? Start i det små. Er du utrent, begynn med korte turer bare for å venne kropp og sinn til å være i aktivitet. Eller ta gjerne en økt på en spinningsykkel, på en romaskin eller i Grottebadets våte element. Sørg bare for at du i denne fasen ikke tyner deg selv så hardt at du bare skulle ønske treningsøkten var over. Innta den holdningen at 20 minutter er bedre enn ingenting. Utfordre deg selv kan du gjøre senere, når kropp, sjel og blodpumpe er innkjørt. Den tid kommer, men gi det litt tid. Da unngår du å gå på den velkjente smellen, og da slipper du å stå oppført som støttemedlem på treningssenteret inntil kontraktsperioden utløper.

Et annet forhold som for mange kan være en fallgruve, er når flere nyttårsforsett møtes. Ikke nok med at du skal begynne å trene mye. Du skal også spise vanvittig sunt. Hvis du da ikke er topp motivert for begge deler, bør varselklokkene ringe. Å trene mer og mye, uten samtidig å kunne unne seg litt god mat på grensen til det usunne, blir gjerne en altfor høy terskel å forsere. Selvsagt går det fint å balansere dette, men for dem som lar seg friste til å gå «all in» på alle fronter, er dette ofte en snarvei tilbake til sofaen og potetgullposen.

Så kan det være en grei øvelse å ta frem fødselsattesten. Da vil du nok raskt finne ut at du bare kan skyte en hvit pinn etter OL- og VM-deltakelse. Det toget er forlengst gått, ikke bare for Bjørndalen og Northug, men også for deg. Med mindre din kropp er skrudd sammen på en helt spesiell måte, selvsagt.

Da skal du heller konsentrere deg om aktiviteter du trives med, og i en mengde som kan kombineres både med jobb, privatliv og samvittighet. For husk: Litt er vesentlig mye bedre enn ingenting.

Les også

Tok slankeoperasjon: Målet var aldri å bli supertynn. Robert Søvik (42) ville bare ha et normalt liv

Trente dagen før hun fødte: Trener du for å bli perfekt? Da blir du aldri fornøyd

Fysioterapeutene: Alle kan finne sin treningsmetode - Men det er ingen snarvei

Kommentar: Ikke gå på den samme smellen i år igjen