Hun visste det ikke selv. Ikke før hun leste det på Norges Fotografforbunds hjemmesider. Hun var blitt valgt ut til å delta i World Photographic Cup 2018 sammen med tolv andre profesjonelle fotografer i Norge. Som den eneste fra Nord-Norge.
- Jeg ble selvfølgelig veldig glad da det gikk opp for meg. Det å være på landslaget henger høyt i fotofagmiljøene, sier hun.
Stilleben
I Smilehullets lokaler henger uttallige portretter av nyfødte, konfirmanter og brudepar. Mesterlige eksempler på godt utført håndverk. Og ikke minst et bevis på at hun har gjort lidenskapen til suksessrikt levebrød.
- Jeg er stolt, ja. Men så elsker jeg det jeg driver med, sier hun.
Bildet hun deltar med i VM har hun kalt ”Historien om Karl”, som konkurrerer i klassen kommersielt. Et stilleben med glass, karafler og gullfisken Karl. Det er ikke bare bare å fotografere glass, ifølge fotografen.
- Jeg ville gjøre noe med glass fordi det er utfordrende. Det gikk med mange timer før jeg fikk det sånn jeg ville ha det. Det er veldig artig å få delta med dette bildet, fordi det ble tatt da jeg tok svennebrevet i fotofaget i 2015, forteller hun.
Fri og selvstendig
Sara Heikkilä er opprinnelig fra Gällivare. Som nyutdannet sykepleier fra Umeå flyttet hun til Harstad i 1999 for å jobbe ved UNN. Men interessen for fotografering hadde hun hatt i mange år. Etter hvert begynte hun også å jobbe hos Fame Fotografene mens hun litt etter litt trappet ned i jobben som sykepleier. Samtidig vokste tanken på å skape noe eget.
- Jeg trivdes godt som sykepleier. Spesielt omsorgsbiten, både i forhold til pasienter og pårørende. Men jeg har aldri savnet turnusen, vaktene i helger og høytider. Det er noe med å være fri og selvstendig, på godt og vondt, sier hun.
Suksess
Nå er det over fem år siden hun slapp taket som sykepleier. Da Fame Fotografene la ned virksomheten i Harstad i 2006, startet hun sitt eget fotostudio hjemme. Siden har hun bygd seg opp gradvis mens hun stadig trappet ned som sykepleier. I 2008 flyttet hun til dagens lokaler i Storgata, og elleve år etter oppstart kan hun med hånden på hjertet si at Smilehullet har vært, og er, en suksess, samt et av få fotostudioer i Nord-Norge.
- Jeg hadde ikke trodd dette for ti år siden. Jeg så fort at potensialet var der, men jeg hadde ikke trodd det skulle bli så bra. Og så stort. Men det ligger mye arbeid bak, du får ingenting gratis som selvstendig. Du må hele veien ha et økonomisk perspektiv, aldri miste fokus på lønnsomhet. I dag er jeg stolt av å ha utdannet lærlinger og skaffet arbeidsplasser. Og så er det veldig fint å kunne leve av å gjøre det man liker best, sier hun.
Kommunikasjon
Det hun liker aller best er altså å fotografere mennesker.
- Det er møtet med menneskene som tiltaler meg. Å jobbe med en treåring, en konfirmant eller en storfamilie, det kan være like givende på ulike måter. Kundene overlater som ofte det meste til meg, og det er sånn jeg liker å jobbe, sier hun, og forklarer videre at en ettåring er ikke bare en ettåring.
- Små barn har masse personlighet. Å komponere disse bildene krever tid og kommunikasjon med kunden, i tillegg til en del teknikker. Da tenker jeg ikke bare på bare klær og lyssetting og sånt. Det er noe med den følelsen vi skaper underveis til det rette øyeblikket. Hva gjestene i studio, som vi kaller dem, opplevde da vi tok bildet. For eksempel omsorg eller kjærlighet.
Godt håndverk
Hun jobber hovedsakelig med portretter og nyfødtbilder. Og det er ikke bare nye harstadborgere som lar seg forevige av Sara Heikkilä før de rekker å bli tre uker gamle. Kundene kommer med sine søte små fra hele landsdelen.
- Ingen fotografer nord for Trondheim tar så mange nyfødtbilder som vi gjør her. Mange tar jo gode bilder selv, men jeg tror mange setter pris på et godt håndverk. Kundene får hele det ferdige produktet, inkludert rammer. Før et innbundet brudealbum er ferdig for kunden, har det vært innom tretten personer. Det sier litt om hvor mye arbeid som ligger bak, forteller hun.
Barn og dyr
Som fotograf er det skummelt å tro at man er utlært med svennebrevet i hånda, skal vi tro Sara Heikkilä.
- Da blir man fort forbikjørt. Svennebrevet er et kvalitetsstempel, et bevis på at jeg kan faget mitt. I tillegg til utmerkelsen ved å ha blitt tatt ut på landslaget. Men jeg må hele tiden følge med på trender og oppdatere meg faglig. Samtidig tenker jeg en del på hvordan jeg vil jobbe fremover. Jeg er inspirert av den russiske fotografen Elena Shumilova. Hun er kjent for sine portretter av barn og dyr sammen. Etter å ha vært på workshop med henne, har jeg hatt et ønske om å prøve noe lignende, sier fotografen.
Til VM
Norge har deltatt med et landslag i fotografi siden første runde av World Photographic Cup i 2018. I år er 30 land fra hele verden påmeldt til deltakelse i seks ulike kategorier.
- Hva hvis dere blir verdensmestre?
- Det tør jeg nesten ikke tenke på. Men hvis vi kommer til finalen, da vil jeg dra til Australia og være til stede når det skjer.
