Budsjettkameratene på Stortinget har funnet 15 millioner kroner ekstra til domstolene. At det trengs flere dommere ved både ting- og lagmannsretter, er hevet over tvil. Påplusningene på 2018-budsjettet hilses da også velkommen. Spørsmålet er hvor mye det monner, i en tid med økende saksmengde og med ventetider til dels godt over det forsvarlige. I fjor var domstolskøen den lengste siden 2005. Og nå meldes det om ventetid på helt opptil to år i enkelte distrikter. Det etterslepet domstolene sliter med, er en belastning for de menneskene det angår og utgjør et problem når det gjelder rettssikkerheten i samfunnet. Ett eksempel er praksisen med langvarig opphold i varetekt, noe som jo også betyr økte utgifter.

Både offer og gjerningsperson har krav på å få sin sak opp og avgjort med en rimelig tidsramme. Men når sendrektigheten fører til at det må gis strafferabatt, ved enkelte domstoler i opptil 30 prosent av sakene, er det egnet til å svekke tiltroen til rettsvesenet. Ikke minst overfor unge lovbrytere er det vesentlig at pågripelse, dom og straff kan skje i rask rekkefølge som et kriminalitetsforebyggende tiltak. Men eksemplene står i kø også på den sivile sektoren.

Saker som gjelder barnefordeling ved samlivsbrudd, og saker hvor barnevernet er involvert, bør av åpenbare grunner bringes til en avslutning så raskt som bare mulig. Og i alt fra skattetvister til eiendomsstrid kan vitale økonomiske interesser stå på spill. Som en erfaren sorenskriver har sagt det: Alle saker er hastesaker. Og som det stadig sies fra justispolitikere på Stortinget: Hele straffesakskjeden må sees i sammenheng. Det er ikke nok å styrke politi og tollvesen hvis domstolene er en propp i systemet.

Å finne noen håndfuller med ekstramillioner i en budsjettinnspurt, gir langt fra hele bildet. Regjeringen har i senere år lagt opp til en digitaliseringsreform for å effektivisere domstolene. Avviklingen av juryordningen gir også besparelser, som domstolene får beholde, samtidig som de er avlastet for visse oppgaver. Men disse tiltakene må gi synlige utslag på domstolskøen. Og fortsatt må de aktuelle postene i statsbudsjettet dimensjoneres for å få ned etterslepet – og styrke rettssikkerheten.