– Innad i familien har det aldri vært så mye snakk om bestefar. Etter at han døde, satt bestemor alene med tre unger. Hun tok utdannelse som skredder, og jobbet hele sitt voksne liv i Forsvaret, forteller Jens Ingebrigtsen.
Han går inn på den eldste delen av Tofta gravlund i Harstad, og viser oss gravsteinen til sin bestefar med samme navn.
Jens Ingebrigtsen var født i 1890 på Kilhus. Han jobbet som fisker og jordbruksarbeider, og var ektemann til Elisabeth Ingebrigtsen.
– Ingen av de andre søsknene hans ble syke, så kanskje har han vært på fiske i Lofoten da han ble smittet, spør Ingebrigtsen.
Bestefaren kan ha fått samme viruset som halvparten av Norges befolkning. Det mystiske med dette influensaviruset var at spesielt unge mellom 20 og 40 år, ble hardt rammet. Jens døde den 28. september 1918. Bare noen måneder før, hadde unge nummer tre kommet til verden.
– Bestemor giftet seg aldri igjen, og forble enke resten av livet, sier Ingebrigtsen.
Tok flere liv enn krig
– Det er viktig at vi får mer kunnskap om hva som gjorde Spanskesyken så farlig, for å stå best mulig rustet til å møte en ny, lignende pandemi.
Det mener Svenn-Erik Mamelund som er seniorforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ifølge han, tok Spanskesyken dobbelt så mange liv her til lands, som tidligere antatt.
– Man hadde ikke tatt med komplikasjoner i etterkant av virusinfeksjonen. Tar man med det, har man grunnlag for å si at rundt 15.000 mennesker døde av sykdommen, bare i Norge. Globalt sett tok Spanskesyken flere liv enn første verdenskrig.
På verdensbasis antar man at mellom 40 og 50 millioner mennesker døde av Spanskesyken. Hvor influensaepidemien oppsto er usikkert, men i Norge antas den å ha spredt seg nordover med Hurtigruten.
– Etter hvert ble viruset mer dødelig, og to tredjedeler av dem som omkom, døde på høsten. Vi vet ikke helt hvorfor. Ei kartlegging fra Bergen viser at rundt 45 prosent av befolkningen der, var smittet. Unge mellom 20 og 40 hadde dobbelt så høy dødelighet som resten av de smittede.
Mysterium
– En teori er at influensabølgen i 1889-90, kan ha gjort folk immune. Var man født etter dette har man gått glipp av immunitet både mot dette viruset, men også tidligere virus som lignet mer på Spanskesykeviruset. Dette forklarer imidlertid ikke hvorfor barn klarte seg bedre i 1918, så Spanskesyken er fortsatt et lite mysterium, sier Mamelund.
Sammenlignet med andre sykdommer var ikke Spanskesyken veldig dødelig. Av Norges befolkning på 2,6 millioner døde litt over en prosent. Hjernehinnebetennelse har f. eks en dødelighet på 15 prosent. Ifølge Mamelunds kartlegginger fra Nord-Norge var det i 1918, over 1.400 mennesker som omkom av Spanskesyken.
Så hvorfor er det så viktig å finne ut mer om Spanskesyken i dag?
– Vi vil forstå de biologiske, historiske og sosiale mekanismene for ulikhet i sykelighet og dødelighet under Spanskesyken, for å kunne være bedre forberedt ved en ny pandemi. Vi vet f. eks at dødeligheten i befolkningen, var fem ganger høyere blant samer, enn for resten av landet. I isolerte samfunn i Alaska var dødeligheten opptil 90 prosent.
– Vi er helt sikre på at det kommer nye pandemier. Historien viser oss at det går i sykluser på 3–4 ganger hvert 100 år. Mange tror kanskje at det blir lenge til neste gang, med tanke på svineinfluensaepidemien i 2009, men så er ikke tilfelle. Det er ingen som vet når en ny pandemi kommer, sier Mamelund.
Har beredskap
Smittevernoverlege i Harstad, Jonas Holte, sier kommunen har beredskapsplaner om det skulle komme en ny pandemi.
– En av de tingene man frykter verst, er en pandemi med et farlig virus som smitter lett. Verden er blitt mindre, vi reiser mer, og derfor må man ha konkrete planer for hva man skal gjøre hvis en slik situasjon skulle oppstå. Men vi er helt klart mye bedre rustet i dag, enn vi var i 1918.
Bestemoren til Jens Ingebrigtsen levde helt til hun var 85 år, og gikk bort i 1980. Frem til da, var barnebarnet ofte på besøk.
– Men hun nevnte aldri bestefar med ett ord. Hvorfor det var slik vet jeg ikke, men det sier kanskje noe at hun aldri giftet seg på nytt.
Mamelund sier sykdommen fikk store konsekvenser for Norge.
– Skoler og forsamlingslokaler ble mange steder stengt. Opp mot 5.000 personer fikk sitt ekteskap oppløst ved død, mange barn ble foreldreløse. Det var også mange som tok selvmord. En av grunnene var at man var redd for konsekvensene etter tap av familiemedlemmer.
Mamelund mener det kan være flere grunner til at Spanskesyken ikke har fått mer oppmerksomhet i norske historiebøker.
– Det ene kan være at mange historikere var opptatte av å fortelle om første verdenskrig. Det andre kan være at folk flest hadde lyst til å glemme både krig og død fra den tida. Det tredje kan være at det ikke var i legestandens interesse, å fortelle om en influensaepidemi de hadde få midler for å bekjempe. Vi må huske på at legene var maktpersoner, og spilte en stor rolle i formidling av kunnskap fra fortida.
Ti år senere, i 1968, oppsto ytterligere en pandemi med utgangspunkt i det østlige Asia.
