Carl I. Hagen sier han trekker seg som vararepresentant til Stortinget, og i hans egne ører høres det antagelig ganske sjenerøst ut. Han gjør det for å unngå problemer for Frp, som vil ha ham inn i Nobelkomitéen. Men like sannsynlig er den tidligere partilederen innforstått med at Grunnloven og valgloven ikke gir noen åpning for å «melde seg ut» av Stortinget. Konklusjonen fra presidentskapet, på generelt grunnlag, er ikke særlig overraskende. Men at Hagen går ut med sitt «tilbud», tyder vel i det minste på at han ser problemet med uklarhet og tvil internasjonalt om Nobelkomiteens uavhengighet når aktive politikere sitter i den.
Neste spørsmål blir muligheten til å søke permisjon fra stortingsvervet, og her henviser Frp til blant andre Jens Stoltenberg og Børge Brende som har fått adgang til å tiltre lederposisjoner i internasjonale organisasjoner. Vel begrunnede enkelttilfeller finnes, noen mer diskutable avgjørelser også. Men medlem i Nobelkomitéen er definitivt ikke et verv av typen generalsekretær i NATO. Og det Frp-ledelsen burde være mer opptatt av, er hensynet til partiets velgere i Oslo.
For når Hagen fikk den listeplassen han kjempet seg til ved høstens valg, mente vel partiet at det ville bidra til økt oppslutning fra velgere som synes Hagen fortsatt har en plass i norsk politikk? Disse velgere må nå føle seg lurt. Men for Hagen selv er det etter alt å dømme hensynet til Carl I. Hagen som veier tyngst. Hagen forsikrer på Facebook at det er «lite som egentlig forbauser meg når det gjelder motstand mot meg! Jeg trives fortsatt som den lille gutten i Keiserens nye klær! Mot de politisk korrekte og bedrevitere i den politiske elite!»
Savnet av seg selv i politikken, og av å kunne fremstå som forurettet overfor «de andre partiene og dere i mediene», må ha blitt sterkere enn sunt er. Men når årets Nobel-valg har eskalert til en «situasjon», tyder det på at Frp-ledelsen mangler noe når det gjelder vilje eller styrke. Siv Jensen satte bom for Hagens Nobel-ønske forrige gang, da det å møte som vararepresentant på Stortinget ikke var noen problemstilling. Nå bør Frp finne en alternativ løsning. Oppstyret rundt Nobelkomiteen har vakt nok internasjonal oppsikt som det er.