Prisfallet fortsetter på boligmarkedet, noe som nå gir seg utslag også i byggevirksomheten. Boligbygging har lenge vært en viktig vekstfaktor i norsk økonomi, men ferske tall viser en bratt nedgang i nyboligsalget. Og hittil i år er det igangsatt 3 prosent færre nye byggeprosjekter enn samme periode i fjor, noe som har utløst en bekymringsmelding fra Boligprodusentenes Forening. Bankene og meglerne er ikke mindre på tå hev. Nordea Markets nøyer seg med diagnosen «korreksjon, ikke krakk» i et ferskt notat. I motsatt ende av skalaen opererer sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank1 Markets, som over forsiden av Dagens Næringsliv i går valgte det gode norske «ragnarok» i stedet for lånordet «apokalypse».

Her presenteres det grafer som viser hvordan fallet i eiendomspriser har noen påfallende likhetstrekk med utviklingen før en kollaps i en rekke land de siste tiårene – og i Norge i 1987, da et børskrakk ble etterfulgt av en bankkrise og det skulle ta seks-syv år før situasjonen hadde normalisert seg. Nedturen nå gjør seg selvsagt mest gjeldende i Oslo og enkelte andre pressområder, men trendene er høyst merkbare på landsbasis. Både bransjefolk og myndighetsorganer har ulike roller, men like stor grunn til å tenke ut nye tiltak.

Siden århundreskiftet har den såkalte medianinntekten for norske husstander steget bratt, mens renten i senere år har stabilisert seg på et historisk bunnivå. Med disse drivkreftene har boligprisene hatt en vekst av tilsvarende karakter, godt hjulpet av en kollektiv tro på at alt som stiger, vil fortsette å stige. Å bygge mer var lenge et entydig krav fra market og et ditto signal fra politikerne. Nå viser imidlertid prognosene en langt lavere befolkningsvekst enn antatt.

Samtidig har boliginvesteringer som langt overgår olje- og gassinvesteringene bidratt til at varsellampene blinker. Et fortsatt boligprisfall vil få uheldige ringvirkninger i norsk økonomi. Fra siste årsskifte fikk finansminister Siv Jensen strammet til bankenes boliglånsforskrift. Denne uken ba departementet hennes Finanstilsynet vurdere om forskriften skal videreføres. Utfordringen blir å finne virkemidler som kan bidra til at et prisfall etter hvert kan snus til en mer bærekraftig vekst.