Flyturen over Kilhusåsen, Byens nærmeste bondeland, skjedde for bare noen uker siden, ennå mens årets bortimot ubegripelig varme høst lå og nappet både klimaforskere og -fornektere i angstrefleksene. Noe så naturstridig deilig!
Disse sidene har tidligere brakt et ørneblikk av åsen i full vinterskrud. Det så nesten litt for stille og fredelig ut, så her er åsen på nytt, med et helt annet uttrykk. Dette er hva ørna skuet den 4. september i år, klokka ett minutt over to på dagen, et tidspunkt da høsten så ut til å være innstilt på bare én ting: Å spille sommer, til krampa tok den.
Myke moer henvender seg i østlig retning, mot morrasola, stoppet bare av Bergselva, ei førrarga kjyllstrima på vinteren, men dampende fuktigfrodig nå seinsommers, mens høsten ennå hæres å vise naken hud.
Se nå på den åsen. Velflidd og planert, pen å se på, lange dønninger av gras, som nå har kjent kniven og ligger surra i baller, eller stua i høystål, på gårdene oppover langs veien. Det er visstnok ikke flere enn omtrent tre bønder igjen langs hele Kilhus, eller som lokalt tungemål uttaler navnet: Kjelluss!
I forgrunnen synes en snipp av den nyanlagte kirkegården på Tofta, en ennå ikke nedlagt skole ligger jammen planta der i høyrekanten, og Bergselva meandrer seg jommen fint oppover forbi Guttestilla, Jentestilla og innover mot Sørlia. Skogveien har lurt seg med oppunder ettermiddagssolvifta der i venstrekanten. Himmelen kan neppe bli blåere - og høyere.
Hva mangler? Ikke mye, men man synes engene nesten er for vakre til å dyrke bare gras - sjøl om dyr på gårdene sikkert lever i kontinuerlig henrykkelse.
Skulle man våge seg på et fromt ønske, måtte det være at en eller annen gartner klekte ut ei riktig barsk arktisk drue, som kunne draperes i ranker nedover østhellingene.
Om et par århundrer - eller allerede kanskje om et par generasjoner på randen av sveltihel og ihjelfrysing - druer som slåss for livet gir som kjent det beste råmaterialet - ville vinen naturligvis blitt en sensasjon. En dyrebar herlighet av forpint, undertrykt og seigkjempet jordsmonn, men som kunne gjøre noe andre druesorter bare kan drømme om: Sol døgnet på tamp hele vekstperioden.