Det kan godt være, at navnet har gitt Møkkeland nokså fast plass i bygderevyer, et kulturfenomen området der på den frodige nordsida av Byen er søkkrikt på. Kan hende navnet syler en tanke i retning av akterspeilet på husdyr.

Antakelig ingen grunn til det.

Ørna henger i en nordvestlig bane, og tar inn de ferdighøsta engene og moene langs bredden av Møkklandsvatnet og rundt en bebyggelse som framstår i en blanding av forstadsvillaer og agrare bruks- og våningshus.

De har parkettplass til høye fjellvegger der over på motsatt side, til venstre i ørnas blikk, hvor digre fjellklumper henger klare til å sprette ut av de nordligste restene av den kaledonske fjellkjedefolden. Sist det smalt var i juli i år.

Men navnet. Hva forklarer Møkkeland? Kan en innbygger en fuktig lørdag i tidlig tid ha vært såpass inspirert at han kobler verdien av dyregjødslel med god grasvokster - «bondens gull» kjenner vi jo som et godt kryssordalias for, ja for møkk, altså. At det vokser godt i bygda er helt klart. Planteskolen på grensa til Ervika er nedlagt, men ser for et utrent øye ut til å klare seg utmerket på egen stilk.

Møkkeland - en eufemisme for Gullandet? Neppe. Norsk stadsnavnsleksikon har ingenting. På Yr.no, kanskje universets mest omfattende register av stedsnavn for tida, står Møkkeland alene, men det vrimler av Møkkelvann, Møkkelfjell, Møkkelgardgrenda, det meste på tvilsomme breddegrader i Trøndelag og der. Til og med stedet Møkkel-låret i Halsa kommune i Møre og Romsdal.

Nei, ikke engang forespurte, akademisk høytfungerende historikere våger seg på særlig lenger enn et «ingen vet. Det man hører oftest er *mykkje land*».

Vi holder en knapp på Gullandet, så fjong holder vi denne perla for å være, hvis beliggenhet ved vannet vel må avstedkomme en overhyppighet av isfiskere vinterstid. Terminfestede fellesfiskefester skjer hver vinter, og der skal være kilosfisk under isen og vel så det. Ei lita klype salt kan man godt ta akkurat den opplysninga med, siden den kommer ufiltrert og elendig ratifisert, fra nettopp en isfisker.

Hvis navnet på den vakre bygda ved foten av Aunfjellet skulle klare å unndra seg identifisering, er det jo en probat metode å sjekke førnorsk opprinnelse. Om Møkkeland skulle vise seg å være et samisk navn i norsk forkledning vil det ikke være første gang her i området.