24. oktober skal formannskapet i Harstad behandle kommunens miljø-, klima- og energiplan. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har fulgt prosessen tett og har sendt en omfattende liste med tiltak de mener hører hjemme i en slik plan.

Den fulle listen inneholder 160 forslag, men til møtet har MDG "bare" sendt 20 forslag.

Planen skal utforme og synliggjøre en miljøprofil gjennom å definere konkrete miljø- og klimamål og foreslå strategier og tiltak for å nå disse målene. I administrasjonens forslag til vedtak løftes blant annet disse punktene som særlig viktige:

  • Innføring av en tilskuddsordning for gode miljø- og klimatiltak i kommunen.

  • Miljøfyrtårnsertifisering av kommunen.

  • Kommunen bør gjennomgå en årlig beregning av klimagassutslipp.

  • Kommunen må etablerer et felles system for avfallssortering i alle kommunale enheter og bygg

  • Etablere gode og mange nok sykkelparkeringsplasser ved kommunale arbeidsplasser og skoler.

MDG, som har én representant i kommunestyret, er fornøyd med at ordet "klima" er tilbake i planens tittel.

- Vi er også veldig positive til endringen i utkastet som handler om miljøfyrtårnsertifisering av Harstad kommune og innføring av en tilskuddsordning for gode miljø- og klimatiltak i Harstad kommune, sier talsperson for MDG Harstad, Aurora Bårdsen Nielsen.

Partiet støtter også den foreslåtte tilskuddsordningen, innføringen av klimaregnskap og søppelsortering.

- Ellers vil vi at planen skal være forpliktende, ikke bare veiledende. Utkastet består av mange ord, men lite handling. Mye er bra, men dessverre ikke bra nok.

Håper de blir hørt

For å hjelpe formannskapet på vei, har altså partiet sendt inn 20 forslag til endringer og nye punkter i planen. Forslagene kommer fra en fullstendig liste av 160 punkter.

Harstad kommune bør nedsette et Klima, miljø og energiutvalg, med miljørådgiver som fast representant. Kommunen bør også ha en grønn næringsplan innen 2018 som rådmannen skal legge fram.

- Det bør opprettes en egen post for Miljø, klima og energi i budsjettet, med tilstrekkelige midler som skal sikre gjennomføringen av målene i “Miljø, klima og energiplan for Harstad kommune 2017-2021”, sier gruppeleder for MGD Harstad, Lasse Høe.

Klimanøytralt

- Det viktigste punktet vi foreslår er å gjøre kommunen klimanøytral. Da må det også få på plass et klimaregnskap.

Det hører med til historien at MDG ikke kom med sine innspill før høringsfristens utløp 19. april.

Lasse Høe håper det er anledning, både i formannskapet og kommunestyret, å tilføre planen flere konkrete forslag.

- Det har tatt oss lang tid å se på utkastet som kommunen først kom med. Det var mangelfullt og burde ikke kommet til offentlig ettersyn i den tilstanden det var i. Vi ser også på det lave antallet høringsuttalelser, at det har vært krevende å gi tilbakemelding. Vi fikk sjokk da vi så hvor mye arbeid som måtte til.

MDG lurer også på hvorfor mye av innholdet i to foregående miljøplaner ikke var å finne i kommunens opprinnelige utkast til ny plan.

160 forslag

Partiets forslag følger. De som er i uthevet skrift, er forslag MDG ønsker behandlet i formannskapet.

1. Harstad kommune nedsetter et Klima, miljø og energiutvalg, med miljørådgiver som fast representant.

2. Harstad kommune oppretter et Klima og miljøfond. Kommunens innbyggere skal få anledning til å søke om midler til miljøvennlige og energibesparende tiltak.

3. Kommunestyret ber om at alle saker som omhandler areal og byggesaker skal merknadsbehandles av skogbrukssjefen.

4.Klima, miljø og energiplan må inneholde en strategi for grønn næringsutvikling. Kommunen har et behov for å synliggjøre dette fokuset for å tiltrekke seg internasjonale, nasjonale, regionale og lokale kompetansemiljøer som kan etablere og eller videreutvikle arbeidet sitt i Harstad.

5 a. Harstad Kommune skal ha et klimaregnskap og karbonbudsjett.

5 b. Harstad Kommune stiller like krav om klimaregnskap og karbonbudsjett til ideelle og private kommersielle tjenesteytere, som søker å drifte i kommunen.

5 c. Det må opprettes en egen post for Klima, miljø og energi i økonomiplanarbeidet, gjennom klimaregnskapsmodell, med tilstrekkelige midler som skal sikre gjennomføringen av målene i “Klima, miljø og energiplan for Harstad kommune 2018-2021”.

6. Harstad kommune skal driftes klimanøytralt innen 2025.

7. Harstad kommune skal ta initiativ til ulike miljøvennlige pilotprosjekter, som kan være en læringsarena for både skoleelever og innbyggere av kommunen forøvrig.

9. Kommunen skal bidra til flere miljøvennlige bydeler og boligområder i Harstad.

10. Kommunen skal ta initiativ til prosjekter og tiltak som bidrar et grønt, levende og vakkert sentrum, som eksempel pilotprosjektet “Levende Lokaler” som har blitt gjennomført i Tromsø, eller andre BID organiseringer.

11. Regulere kommunal eiendom på Bjarkøy til økogrend med formål å stimulere til og legge til rette for miljøvennlig boligbygging, reiseliv og næringsutvikling.

12. Kollektivtransporten i Harstad skal elektrifiseres.

13. Opprette vedlikeholdsstasjoner for sykkel.

*14. Kommunale Nybygg og større reguleringsplaner skal sertifiseres gjennom BREEAM-NOR.

15. Utnytte takareal med solceller, solfangere, grønne tak eller som rekreasjonelt område ved kommunale bygg.

16. Harstad kommune skal sørge for at det gjennomføres utredninger av bunnforhold under og rundt oppdrettsanlegg i kommunen i løpet av 2018.

17. Harstad kommune tillater fra dags dato kun landbaserte eller lukkede oppdrettsanlegg.

18. Harstad kommune skal ha som målsetting giftfritt vedlikehold av parkanlegg og grøntarealer innen 2019.

19. Kommunen innfører panteordning for rydding av søppel i naturen. (100 kr pr. søppelsekk, avsatt 30 000 kr pr. år i budsjettet).

20. Harstad kommune arbeider for å minimere saltbruk ved vintervedlikehold av veier. Ved vintervedlikehold av fortau bør det tas hensyn til spark og akebrett ved å unngå å gruse hele bredden av fortau.

21. Kommunen skal etablere matsentral, for å redusere kasting av mat og samtidig bidra til holdningsendring om matkasting.

22 a. Harstad Kommune ber rådmann igangsette en prosess for å kartlegge all dyrkbar mark i kommunen som kan bygge videre på tidligere kartlegging av 2009.

22 b. I søknader om dispensasjon fra jordloven som berører dyrkbar mark skal det fremlegges en plan for videre bruk av matjorda før det gis dispensasjon. Tiltakene skal dokumenteres før endelig godkjenning

23. Planen må inneholde en strategi for utbygging av landstrøm ved Harstads havner. Kommunen skal tilrettelegge for at det skal være mulig for båter som ligger ved havn i Harstad å koble seg på landstrøm for å forhindre lokal luftforurensning.

24. Hålogaland Ressursselskap (HRS) skal endres etter modell fra Remiks Miljøpark AS i Tromsø.

25. Hålogaland Ressursselskap skal produsere kompost og/eller biodrivstoff av matavfall og annet våtorganisk avfall, som skal gjeninnføres og brukes lokalt.

27. Det skal etableres en gjenbrukssentral i samarbeid med avfallsmottaket på HRS.

28. Arbeide for at innføring av ”snål frukt” blir vurdert for utdeling i skole og barnehage.

29. Arbeide for at offentlige bygg tar i bruk miljøvennlig, alternativ energi.

30. Ha tilrettelegging av arealer som muliggjør småskala dyrking i byen.

31. Arbeide for et sterkt jordvern og samtidig tilrettelegge for parsell- og skolehager, andelslandbruk, kolonihager og urbant landbruk

32.Styrke lokal produksjon av økologisk mat.

33. Arbeide for størst mulig selvforsynthetsgrad av lokal matproduksjon.

34. Arbeide for størst mulig selvforsynthetsgrad av fornybar energi.

35. Arbeide for vern av matjord, gjennom en grønn strek kartlegging lik Trondheim kommune.

36. Styrke grønne gründerverksteder Harstad Makers som kan bidra til å skape muligheter i det grønne skiftet.

37. All oppdrett av fisk i Harstad Kommune skal skje i lukkede land- eller sjøbaserte anlegg som har full kontroll på miljø, rømning, sykdom.

38. Arbeide for grønn innovasjon og omstilling for å skape bærekraftige arbeidsplasser.

39. Offentlige aktører bidrar med støtteordninger og lokaliteter som fremmer det grønne skiftet.

40. Opprettholde og sikre jordbruksområdene i kommunen.

41. Stimulere til aktivt friluftsliv for alle.

42. Stimulere til økt satsing på natur- og friluftsliv i skolen.

43. Ulovlig dumping av avfall skal straffes hardt.

44. Øke bærekraftig utnyttelse av utmarksressursene i kommunen.

45. Sikre biologisk mangfold, hindre artstap og verne ville planter og dyr.

46. Verne sårbare naturområder i egnet form for bevaring av biologisk mangfold.

47. Etablere et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper, og ha som mål at 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres.

48. Tredoble vernet av verdifull skog i Harstad Kommune ved å verne minst 10 prosent av den produktive skogen vår innen 2027.

49. Jobbe aktivt for å beskytte og bygge opp igjen bestander av arter som er truet av utryddelse.

50. Styrke arbeidet for å beskytte og styrke villaks- og ørretbestander.

51. Bygge viltoverganger over veier og andre barrierer, og iverksette tiltak for å fjerne farlige og unødvendige menneskeskapte hinder som gjerder, piggtråd og liknende.

52. Hindre nye, fremmede arter i å etablere seg og lage handlingsplaner for å bekjempe de mest skadelige svartelistede artene.

53. Utarbeide en marin verneplan innen utgangen av 2018 med mål om at ti prosent av havarealene vernes før 2027.

54. Gjennomføre en omfattende omstilling av oppdrettsnæringen gjennom at nye konsesjoner kun gis til lukkede oppdrettsanlegg og at bruk av lukket teknologi kreves på alle eksisterende anlegg innen 2025.

55. Etablere en egen handlingsplan for å gjenetablere ødelagt tareskog og verne oppvekstområder for yngel og ungfisk.

56. Starte et oppryddingsprosjekt av spøkelsesgarn og tapte ruser, teiner og liner.

57. Styrke innsatsen for giftopprydding i fjorder, elver og havner for å sikre trygg sjømat og ren natur.

58. Oppskalere innsatsen mot marin forsøpling kraftig ved å styrke tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling, etablere en skjærgårdstjeneste langs kysten og etablere mottaksanlegg for marint avfall.

59. Sørge for et permanent vern mot petroleumsaktivitet i særlige verdifulle og sårbare havområder.

60. Sikre korallrev, ålegressenger og andre sårbare naturtyper som gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr ved å etablere fredningsområder og oppdrettsfrie soner.

61. Styrke vernet av korallrev.

62. Bygge opp bestander av truede arter, og sikre at høsting av marine arter skjer i tråd med forskningsbaserte råd.

63. Etablere en egen handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler.

64. Signalisere at Harstad kommune vil forby bunntråling.

65. Harstad Kommune støtter prosjektet «Fishing for litter», en belønningsordning der både fiskere og folk flest kan levere inn marint avfall og få en vrakpant for avfallet.

66. Innføre forbud mot å skifte ballastvann eller tømme kjemikalier fra lusebehandling i sårbare områder og avvikle bruk av kitinhemmere i oppdrettsnæringen.

67. Iverksette en storsatsing på klima- og miljørådgivere i kommunene.

68. Stimulere til et mer vegetarisk kosthold og redusere kjøttforbruket gjennom tiltak som både vil gagne miljøet og folkehelsen, og som legger til rette for bedre dyrevelferd i landbruket.

69. Forby nydyrking, drenering og ødeleggelse av myr for å hindre utslipp av klimaskadelig CO2 og lystgass fra myr.

70. Oppfordre til reduksjon av det materielle forbruket, både offentlig og privat, fordi dette bidrar til store klimagassutslipp.

71. Ta hensyn til pågående klimaendringer i areal- og ressursforvaltningen, og øke innsatsen for klimatilpasning innen infrastruktur, matproduksjon og generell beredskap.

72. Styrke beredskapen for håndtering av skred, flom og andre naturfarer og tydeliggjøre ansvaret til hver enkelt beredskapsinstans.

73. Arbeide for å hente inn vedlikeholdsetterslep og oppgradere infrastruktur i møte med klimaendringene, rettet mot veier, offentlige bygg og avløpsnett.

74. Gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

75. Stimulere til utvikling og deling av kunnskap om klimatilpasning, og ha lav terskel for å prøve ut nye løsninger.

76. Styrke kommunens evne til å tilpasse seg ekstremvær og andre klimaendringer gjennom en storsatsing på klima- og miljørådgivere.

77. Øke selvforsyningsgraden og styrke matsikkerheten gjennom å føre en aktiv landbrukspolitikk.

78. Bruke offentlige innkjøp aktivt til å begrense bruk av miljøgifter og andre skadelige kjemikalier ved å etterspørre miljømerkede produkter.

79. Skjerpe kravene til luftkvalitet slik at de er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.

80. Iverksette tiltak for å sikre minst 70 prosent resirkulering av plast i Harstad innen 2025.

81. Redusere bruk og spredning av helse- og miljøskadelig mikroplast fra kilder som bildekk, tekstiler, maling, hudpleieprodukter og vaskemidler, samt fase ut gummigranulat på kunstgressbaner i samarbeid med næringslivet og idretten.

82. Redusere bruken av veisalt.

83. At offentlige kantiner minst én dag i uka skal servere kun vegetarmat, og alltid skal ha et fristende vegetartilbud.

84. Gjennomføre en storstilt satsing på å utvikle ny fornybar energiproduksjon lokalt som havvind, biogass, solenergi, bølgekraft og geotermisk energi.

85. Legge til rette for at bedrifter, organisasjoner, det offentlige og enkeltpersoner enklere kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem, blant annet gjennom minigjenbruksstasjoner og utstyrssentraler.

86. Innføre kildesortering av husholdningsavfall, kommunalt avfall og næringsavfall.

87. Styrke utdanning og forskning innen økologiske dyrkingsmetoder, karbonlagrende driftsmåter av jordsmonnet, samt digitalisering og teknologiutvikling for bionæringene.

88. Offentlige innkjøp skal drive frem nye, miljøvennlige løsninger, innovasjon og næringsmuligheter, blant annet gjennom krav i anbud og bruk av utviklingskontrakter.

89. Stille krav om fossilfri anleggsdrift i offentlige byggeprosjekter og stille krav om nullutslipp innen 2025.

90. Som hovedregel stille krav om energipositive bygg med miljøvennlige materialer ved rehabilitering og bygging av offentlige bygg.

91. Kartlegge solressursene i Harstad, og gi investeringsstøtte til solstrømanlegg og solfangere.

92. Stille krav om nullenergistandard for nye bygg i 2020.

93. Stimulere til egenproduksjon av strøm for privatpersoner, borettslag og næringsliv.

94. Bidra til at det blir etablert “Bondens marked” i Harstad.

95. Ta initiativ til å utvikle “Fiskerens marked” etter modell fra “Bondens marked”.

96. Kun gi nye konsesjoner til lukkede oppdrettsanlegg og kreve lukket teknologi på alle eksisterende anlegg innen 2025.

97. Øke matproduksjonen basert på lokale ressurser.

98. Styrke målene for økologisk produksjon og forbruk og støtte opp under økologisk landbruk som en spydspiss for et mer bærekraftig landbruk.

99. Stille krav til 50 prosent økologisk eller lokalprodusert mat i offentlige matinnkjøp.

100. Støtte og planlegge for urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og markedsføring av lokalmat.

101. Gjøre klima- og naturmål og vern av matjord forpliktende for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal transportplan (NTP).

102. Legge tydeligere føringer for vekting av miljø- og klimainteresser mot andre interesser.

103. Målsetning om redusert økologisk fotavtrykk pr innbygger i Harstad kommune.

104. Markedsføring av appen ”Too good to go", for å redusere matsvinn.

105. Kommunestyret ber rådmann sammen med idretten lage en plan over utskifting av gummigranulat på fotballbaner i kommunen til et mer miljøvennlig alternativ, eksempelvis kork.

106. Harstad kommune skal ikke godta tap av matjord eller utbygging på eksisterende myrer.

107. Kommunen støtter opp om grønne gründerverksteder som kan bidra til å skape muligheter i det grønne skiftet.

108. Kommunen skal være en pådriver for grønn innovasjon og omstilling for å skape bærekraftige arbeidsplasser.

109. Kommunen oppretter støtteordninger og lokaliteter som fremmer det grønne skiftet.

110. Kommunen skal påse at ulovlig dumping av avfall blir anmeldt og bøtelagt betydelig.

111. Redusere klimagassutslippene i Harstad med 95 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå.

112. Redusere NOx-utslippene i Harstad med 60 prosent i forhold til 2013-nivå innen 2022, og holde lokale utslipp som svevestøv under helsemyndighetenes anbefalinger.

113. Lage en strategi for å redusere det materielle forbruket i Harstad, herunder tiltak for økt deling, kildesortering, forbruksminimerende offentlige innkjøp, flere bruktmarkeder og mindre kasting av mat.

114. Sette opp flere permanente fellesgriller i Harstad og innføre flere ordninger for utlån av griller og sportsutstyr.

115. Opprette et senter for byøkologisk innovasjon i Harstad.

116. Ha en storstilt satsing på urban dyrking og dyrkekasser i hele byen.

117. Etablere nye økologiske boligprosjekter, med tanke på innovative byggemetoder, teknologier og boligformer.

118. Harstad kommune skal stille strengere krav til miljø, fagopplæring, og samfunnsansvar ved kjøp av varer og tjenester.

119. Harstad kommune skal stille strenge utslippskrav til varelevering, anleggsmaskiner på byggeområder med videre, med krav om nullutslipp etterhvert som teknologiutviklingen gjør det mulig.

120. Kommunen skal styrke kompetansen på miljøvennlige anskaffelser hos kommunenes innkjøpere.

121. Kommunen skal øke andelen innovative innkjøp.

122. Gjøre Harstad sentrum bilfritt i løpet av 2021.

123. Fjerne parkeringsplasser som kommer i konflikt med sykkelutbygging.

124. Halvere parkeringsplassene som tilhører Harstad Rådhus, erstatte med park.

125. Være en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg. Nye offentlige bygg i Harstad skal som hovedregel være plusshus.

126. Gjøre det enklere for eksisterende bygg med fossil oppvarming å knytte seg til fjernvarmenettet.

127. Etablere støtteordning gjennom Klima- og miljøfond i Harstad der private bygg kan motta 40 prosent støtte til solceller.

128. Innføre grønne leiekontrakter både internt i kommunen, men også som leietaker.

129. Sette av et årlig beløp til å bygge solcelleanlegg på offentlige bygg.

130. Fortette byen rundt kollektivknutepunkter

131. Planlegge nye større boligområder slik at kollektivløsninger og skoler, barnehager, idrettsanlegg, byrom og annen infrastruktur er på plass samtidig som folk flytter inn.

132. Samarbeide tett med studentsamskipnaden og staten om økt bygging av miljøvennlige studentboliger.

133. Stimulere til ny bærekraftig arkitektur som eksperimenterer med boformer, høyder, ny teknologi, tradisjonelle byggetradisjoner og materialer.

134. Utarbeide en ambisiøs strategi for grønne tak inspirert av København, for å avlaste byens kloakkanlegget og forhindre oversvømmelser ved mye nedbør, samtidig som det skaper større livsgrunnlag for dyr og planter.

135. Aktivt bruke midlertidighet og kunst for å igangsette grønn utvikling og omstilling i Harstad.

136. Mål om å redusere eksponeringen av utendørsreklame og merke retusjert reklame i Harstad.

137. Etablere grønt næringsutviklingsfond for å fremme etablering av nye grønne arbeidsplasser og næringsprosjekter gjennom partnerskap mellom kompetanse institusjoner, bedrifter og grundere i Harstad.

138. Øke sykkelandelen i Harstad målt i daglige reiser til 25 prosent innen 2025.

139. Prioritere drift av sykkelveier både sommer og vinter.

140. Opprette en støtteordning for elsykler for Harstads innbyggere.

141. Innføre lavutslippssoner, og trappe disse gradvis opp til å gjøre Harstad sentrum fossilfri innen 2021.

142. I samarbeid med drosjenæringen jobbe for at alle drosjer i Harstad er utslippsfrie i løpet av 2021.

143. Jobbe for at driften av Harstad havn blir utslippsfri i løpet av 2021.

144. Vurdere klimakonsekvensene av alle relevante saker som legges frem for kommunestyret i Harstad.

145. Sikre at Harstad kommune utøver et aktivt og godt eierskap og beholde eierskapet i viktige selskap som Harstad Ressursselskap og Hålogaland Kraft.

146. Sikre en mest mulig etisk og bærekraftig profil på Harstad kommunes investeringer.

147. Alle innbyggerrettede tjenester i Harstad som kan digitaliseres skal digitaliseres, hvor innbyggernes behov skal være førende i utviklingen.

148. Flere digitale tjenester skal tilbys som varslingstjenester gjennom SMS, e-post og applikasjoner til innbyggerne for å gi en bedre og mer effektiv brukeropplevelse, samtidig som det reduserer papiravfall.

149. At alle etater skal tilgjengeliggjøre verdifulle data for publikum på en åpen dataplattform, for å bidra til innovasjon.

150. Etablere et teknologifond til private hjem.

151. Etablere et start-up fond for gründerbedrifter som driver med omsorgsteknologi.

152. Gjennomføre testing av velferdsteknologi i omsorgsboliger med sikte på å bli ledende på bruk av velferdsteknologi.

153. Ruste opp badestrendene i kommunen blant annet ved å etablere flere toaletter og garderober, som blir holdt ved like i løpet av året.

154. Styrke ideelle organisasjoner i Harstad som har dyrevern og miljøvern som hovedformål.

155. Styrke samarbeidet med kunnskapsmiljøene i Harstad og bidra til mer innovasjon for en grønn byutvikling.

156. Styrke kollektivtilbudet og sykkelveiene mellom studiestedene, studentboligene og sentrum.

157. År 2020: Utslippene av klimagasser skal være minst 25 prosent lavere enn i 1991

158. År 2050: Utslippene av klimagasser skal være 70-90 prosent lavere enn i 1991.

159. Harstad kommune skal innen 2015 ha kartlagt sin sårbarhet for menneskeskapte klimaendringer med hovedfokus på ”naturlig sårbarhet” som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred, og iverksatt tiltak for å møte disse utfordringene.

160. Energi- og klimasamarbeid med staten og andre byer gjennom programmet Framtidens byer: Programmet Framtidens byer er regjeringens satsning for å redusere klimagassutslippene i byene, og samtidig gjøre byene bedre å bo i. De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Klima, miljø og energiplan skal sluttbehandles i kommunestyret den 2. november.