Oppgraderingen går lenger en fyiske bygg. Denne uke arrangerer Bonord kurs i budsjettering og praktisk styrearbeid for styremedlemmer i borettslag som har Bonord som forretningsfører. Fokuset er vedlikeholdsansvar.

– Disse kursene har vært kjørt jevnlig de siste årene, og handler om hvordan vi skal bo billigst og enklest mulig, samtidig som vi passer på verdiene våre, forteller Bjørn Mathisen, regiondirektør i Bonord i Harstad.

Budsjettet er styrets viktigste arbeidsverktøy, både på kort og lang sikt. En god budsjetteringsprosess bidrar til å skape forutsigbarhet, både gjennom handlingsrom for styret og stabile felleskostnader for eierne. I tillegg er budsjettet et viktig redskap i arbeidet med vedlikehold av boligselskapet.

– Kurset tar for seg sentrale tema innenfor budsjettering og styrearbeid i boligselskaper. Vi ser blant annet på styrets ansvar og rolle i fastsetting av felleskostnader, økonomisk planlegging på kort og lang sikt, avsetning til vedlikehold og gode tips til den daglige driften, forteller han.

Økt fokus

– Vi har de senere år sett en økt innsats rundt renovering av borettslag. Både små og store har gjennomført vedlikeholdsprosjekter. Ved Punkthuset nord for Harstad sentrum ble det for noen år siden gjort en rekke tiltak. Det er et stort borettslag, der det ble brukt rundt 60 millioner kroner på renovering av bygg og utbedring av det tekniske anlegget, sier Mathisen.

– Jeg bor selv i borettslagsleilighet i Grønnebakkan. Her ble det gjort renovering for flere millioner kroner for noen år siden. Ofte er det tak, bordkledning og vinduer som trenger å bli byttet ut, sier han.

Pågår

– I disse dager pågår det renovering av bygg både i Strandgata og Skogveien. Sommefjøsveien brl i Blåbærhaugen er en nylig ferdig med fasaden i et av borettslagene.

- I Strandgata har er fasaden på bygget skiftet ut. Mange velger å gå for vedlikeholdsfrie fasader når de velger materialer. Borettslagene bruker fra to-tre millioner til 10–11 millioner kroner på dette arbeidet, sier Mathisen.

En del borettslag har bygd opp en base på egenkapital for vedlikehold av bygningsmasse. Mange låner penger i bank for å finansiere slike prosjekter.

– Det er ikke unaturlig at mange av byens borettslag velger slike prosjekter. De er bygd på 60-, 70- og 80-tallet. Renoveringen er med på å bedre bomiljøet og boøkonomien for beboerne. Mange trekkfulle vinduer blir i disse tider byttet ut.

Bonord har en person ansatt som jobber sammen med borettslagene når det gjelder vedlikeholdsplaner. I løpet av nær fremtid skal Bonord ansatte en person til.

- Som situasjonen er nå, har vi seks borettslag som planlegger prosjekter innen vedlikehold og renovering, sier Bjørn Mathisen.

I tillegg er Bonord forretningsfører for 83 borettslag eller sameier. Mange frittstående borettslag kjøper tjenester hos leilighetsgiganten.

Mathisen opplyser at Bonord de siste årene har inngått avtaler med Perlen, Harstadhamn, Trondenes boligpark og Åsen.

For Bonord utgjør det i pr dags dato 1.936 leiligheter.

– Vi har noen til på vei inn, og før året er omme kan det være snakk om tjenesteyting til så mange som 2.000 leiligheter her i Harstad.

– I 2018 og 2019 håper vi å få realisert tre-fire egne prosjekter innen nybygg. Det er lenge siden sist vi var involvert i nybygging. Men jeg både håper og tror at vi i løpet av 2018 skal komme i gang med minst ett av de prosjektet vi planlegger, sier Bjørn Mathisen.

opprusTER: En rekke tomannsboliger på Storåkeren ved Skogveien har fått ny bordkledning og fasade. Foto: Tore Skadal
KLAR: I Sommefjøsveien brl i Blåbærhaugen er en nylig ferdig med fasaden i et av borettslagene. Foto: Tore Skadal
UTBEDRING: I dette borettslaget i Blåbærhauegn skifter en tak og dører. Foto: Tore Skadal